![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0392.jpg)
387
Ræling H ø r u p stod og pilkede Torsk,
E d v a r d B r a n d e s
raabte paa de
»Lægem idler«, der skulde kurere ham
for Virkningen af hans »Besøg« paa
»gyngende Grund«, E r i k S k r a m og
hans M a l l e strandede paa en grøn
L i e , hvor der va r Gjennem reisejubi-
læum, H e r m a n B a n g tog Svømm etag
i
A ften b la d ets
l; Spalter, og J o h a n n e s
H a n s e n
stagede sin
Mudderpram
frem i B i n g s e s Kjølvand. J o h a n n e s
J ø r g e n s e n fik hurtigt sit paa det
Tørre, idet han klattrede op i sit Fyr-
taarn med en R o d e under hver Arm ,
O s c a r M a d s e n og R o b e r t H e n
r i qu es stod »ved .høien Mast« med
,.
D a n n eb ro g 1'
i Toppen og grinte ad
deres radikale Fortid.m edens,,
M orgen
bladets"
Aand svævede over Vandene
i S e c h e r s og B o r c h s e n i i Lignelse;
men H o l g e r D r a c h m a n n følte sig
i sit rette Element og rendte som en
N ordhavshval
saa hurtigt frem , at
Vandet plumredes burgunderrødt om
kring ham.
S aa havde
,,P u n clv‘
faaet nok af
det Vaade. Han seilede hjem i Kron-
prindsessegade og tog sin negative
Plade.
Et jublende Qvad
til
Mis Lotti Foy.
L issom et T aarnuhr H jertet banker
I m ig, naar je g i „N a tio n al“
Seer D ine søde Pusselanker
S la
’
Gnister i den store Sal.
D u kan la' Neierdelen suse,
G jøre den lang og rund og spids,
Men m id t i denne Aaleruse
T rip p er D u som en yndig M is.
Jeg har seet mange D am er dandse
B a a d e Cancan og Menuet,
Jeg har seet P rim adonner stan dse
Solo i B o r n u n g v i l s B a lle t;
Jeg har seet Am m a rp i’er sveiet
B u n dt i en lystig Fangedands,
Men jeg si'er : D e t er ligemeiet,
D e t v a r nu inte Slangedands!
M is L o tti F o y , jeg v il saa gjerne
Sige D ig reent og k la rt p a a P rent,
A t D u nu lyser som en Stjerne
Over det danske F irm am ent.
Som en Sylfide Du mod Rampen
Slaaer Dine Folder
,
reent grassat,
Medens der tændes Blus paa Lampen
I et elektrisk Apparat.
Vi skal nu altid ha' for Øie
I vores dagligdags Bestik,
Hvad der kan vende mod det Høie
Og mod det Dybe vores Blik.
Og naar jeg sidder ved min Toddy
Skuende paa Mis Lotti Foy,
Saa er det
,
lissom jeg med Lotti
Op til de høie Sværer fløi!
afippmvp.
Foraarsgrent.
Køvvenhaun, d. 31d is Novæmper 189 3.
Min kere norsge Vend.
Efter at Jon as Lie ha væt herri
Byn aa G eaark Brannes har sagt te
han a
han va glaj
ve at Lie igge
skulle
være her længer end som et
P ar Dae fordid han elles ville komme
te adt se hva Køvvenhaun æ for en
B y saa skammer jæ mej nædsten ve
aa væ re en Køvvenhauner aa jæ
øndsker
bare a baaje
Geaark Brannes aa jej var
darausenbajm ir ujen aa komme retur tilbaves aa hjem
igend fra Berlin a.
Mend
de jæ elles
ida ve skrivre
om æ Menned-
skernes Aapringelse som vi uu ha faatRedde paa ved
de at Vilhelm Møller — som Du nunte maa tro æ ham
hinder fra Kana — har ujgied naaed som han inte sæl
har skrevvet aa de er det bæste veddet. De æ naaet
D arvænisjme aa de ingehaaller en Stam taule over vos
Mennedskers Famm illie lie fra de føste a.
Deraabe i det gamle Norje føller I natuis inte mæ
saalænge I inte har jerres ejne Kunsuler aa derfor
ve jæ gi Dej en A aversikt ovver Stam taulen saatten soni
den nu æ aufadtet etter Darvæng og tiltraat a Vilhelm
Møller.
Se allerføst va der naaed lissom en Tankestrej der
laa aa drev omkring ingtil den en Da slo Bukter paa
sej sæl og ble te en Rejnorm aa den Orm ble sijen te
naaet der kalies en Lampetfisk som ble Stam fadder te
Urfiskene. A a di Uriisk di fik Urfedre aa ble te U r
fugle, mend di Andere ble te Padder aa fra Padderne
udvegiede der sej et Næpdyr som ble F a r te et Pung
dyr der ble Mor te en Avekat ujen Hale.
Æ du immervæk
m æ ? Saa blev disse Avekatter gennem mange Skæb-
ningens Omskiftninger te Haleaber lissom dem vi nu
har baaje her aa i Norje aa deres kønneste Børn blev
kalt menneskelignende Avekatte a a naa di saa igend
fik none mejet kønne Børn saa kalte Vijenskaben dem
avekattelignende Mennedsker aa etter dem kommer saa
igæn di riktie Mennesker som baaje Du aa ja j aa
Vildhelm Møller nestammer fra.
K a Du gøre dem den begrivvelig aabbe i de Tusin-
gers Hjæm i Norge?
V i Onge herneje spikkelerer nu forresten m ajet
paa et A argan etter at di Halgammele ha faat Taarnet
mend vi mangler en Forligger.
Helsendes daj hengivendst
E j n a r d J ø r r e s e n .
Sympelist.