Previous Page  395 / 433 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 395 / 433 Next Page
Page Background

387

Ræling H ø r u p stod og pilkede Torsk,

E d v a r d B r a n d e s

raabte paa de

»Lægem idler«, der skulde kurere ham

for Virkningen af hans »Besøg« paa

»gyngende Grund«, E r i k S k r a m og

hans M a l l e strandede paa en grøn

L i e , hvor der va r Gjennem reisejubi-

læum, H e r m a n B a n g tog Svømm etag

i

A ften b la d ets

l; Spalter, og J o h a n n e s

H a n s e n

stagede sin

Mudderpram

frem i B i n g s e s Kjølvand. J o h a n n e s

J ø r g e n s e n fik hurtigt sit paa det

Tørre, idet han klattrede op i sit Fyr-

taarn med en R o d e under hver Arm ,

O s c a r M a d s e n og R o b e r t H e n ­

r i qu es stod »ved .høien Mast« med

,.

D a n n eb ro g 1'

i Toppen og grinte ad

deres radikale Fortid.m edens,,

M orgen ­

bladets"

Aand svævede over Vandene

i S e c h e r s og B o r c h s e n i i Lignelse;

men H o l g e r D r a c h m a n n følte sig

i sit rette Element og rendte som en

N ordhavshval

saa hurtigt frem , at

Vandet plumredes burgunderrødt om­

kring ham.

S aa havde

,,P u n clv‘

faaet nok af

det Vaade. Han seilede hjem i Kron-

prindsessegade og tog sin negative

Plade.

Et jublende Qvad

til

Mis Lotti Foy.

L issom et T aarnuhr H jertet banker

I m ig, naar je g i „N a tio n al“

Seer D ine søde Pusselanker

S la

Gnister i den store Sal.

D u kan la' Neierdelen suse,

G jøre den lang og rund og spids,

Men m id t i denne Aaleruse

T rip p er D u som en yndig M is.

Jeg har seet mange D am er dandse

B a a d e Cancan og Menuet,

Jeg har seet P rim adonner stan dse

Solo i B o r n u n g v i l s B a lle t;

Jeg har seet Am m a rp i’er sveiet

B u n dt i en lystig Fangedands,

Men jeg si'er : D e t er ligemeiet,

D e t v a r nu inte Slangedands!

M is L o tti F o y , jeg v il saa gjerne

Sige D ig reent og k la rt p a a P rent,

A t D u nu lyser som en Stjerne

Over det danske F irm am ent.

Som en Sylfide Du mod Rampen

Slaaer Dine Folder

,

reent grassat,

Medens der tændes Blus paa Lampen

I et elektrisk Apparat.

Vi skal nu altid ha' for Øie

I vores dagligdags Bestik,

Hvad der kan vende mod det Høie

Og mod det Dybe vores Blik.

Og naar jeg sidder ved min Toddy

Skuende paa Mis Lotti Foy,

Saa er det

,

lissom jeg med Lotti

Op til de høie Sværer fløi!

afippmvp.

Foraarsgrent.

Køvvenhaun, d. 31d is Novæmper 189 3.

Min kere norsge Vend.

Efter at Jon as Lie ha væt herri

Byn aa G eaark Brannes har sagt te

han a

han va glaj

ve at Lie igge

skulle

være her længer end som et

P ar Dae fordid han elles ville komme

te adt se hva Køvvenhaun æ for en

B y saa skammer jæ mej nædsten ve

aa væ re en Køvvenhauner aa jæ

øndsker

bare a baaje

Geaark Brannes aa jej var

darausenbajm ir ujen aa komme retur tilbaves aa hjem

igend fra Berlin a.

Mend

de jæ elles

ida ve skrivre

om æ Menned-

skernes Aapringelse som vi uu ha faatRedde paa ved

de at Vilhelm Møller — som Du nunte maa tro æ ham

hinder fra Kana — har ujgied naaed som han inte sæl

har skrevvet aa de er det bæste veddet. De æ naaet

D arvænisjme aa de ingehaaller en Stam taule over vos

Mennedskers Famm illie lie fra de føste a.

Deraabe i det gamle Norje føller I natuis inte mæ

saalænge I inte har jerres ejne Kunsuler aa derfor

ve jæ gi Dej en A aversikt ovver Stam taulen saatten soni

den nu æ aufadtet etter Darvæng og tiltraat a Vilhelm

Møller.

Se allerføst va der naaed lissom en Tankestrej der

laa aa drev omkring ingtil den en Da slo Bukter paa

sej sæl og ble te en Rejnorm aa den Orm ble sijen te

naaet der kalies en Lampetfisk som ble Stam fadder te

Urfiskene. A a di Uriisk di fik Urfedre aa ble te U r­

fugle, mend di Andere ble te Padder aa fra Padderne

udvegiede der sej et Næpdyr som ble F a r te et Pung­

dyr der ble Mor te en Avekat ujen Hale.

Æ du immervæk

m æ ? Saa blev disse Avekatter gennem mange Skæb-

ningens Omskiftninger te Haleaber lissom dem vi nu

har baaje her aa i Norje aa deres kønneste Børn blev

kalt menneskelignende Avekatte a a naa di saa igend

fik none mejet kønne Børn saa kalte Vijenskaben dem

avekattelignende Mennedsker aa etter dem kommer saa

igæn di riktie Mennesker som baaje Du aa ja j aa

Vildhelm Møller nestammer fra.

K a Du gøre dem den begrivvelig aabbe i de Tusin-

gers Hjæm i Norge?

V i Onge herneje spikkelerer nu forresten m ajet

paa et A argan etter at di Halgammele ha faat Taarnet

mend vi mangler en Forligger.

Helsendes daj hengivendst

E j n a r d J ø r r e s e n .

Sympelist.