toritet og Sfgtelfe.
$)erfom man nu
txU
ftaaer, atber fan gives fTige éfarfager til
fienbelfe for .Dem, fom fee ftg nøbfagebe til at
giøre $fn?lagelfer, faa var bet jo ogfaa na*
turligt,
at jeg i nce^værenbe©ag funbe Jave
bet famme at 6efi*t)gte. dueligt er bet bog,
at man funbe Jaye forfleitwt mig
paa 6
e<*
ncevnt-e iØUaber, i flige ©elf]Fa6er, Jvor jeg
tffe Jar Javt
Sejlig
jeb til mtuttltg at for*
fuate mig, og for flige $)erfoner, Jvis
fienbelfe funbe Jave en bettybelig
tifmm ©fabe. 2Dog'bette anfører jeg fun fom
ffiRuefigJebér; men en anben £farfag, ber Jar
vufet til^Jliøftenbelfe, ber nfcttøarftg- maatte
føreenbog be mejHtpartifFe felopaa flette3Latt*
fer, er Jpr, ^^pectcur
5
ttebcnø $lvertiffement
ir^lbreffe^viienie
9
?o.i
72
ben io$fug* 1791,
fom for bet minbfle Jar
ftemt
mange
Øemtjt*
ter til at fatte flette *£anfer em mig og mil
goretagenbe, og berfot* Jar for flørfte £>ee*
len paalagt migben SfJebvenbtgJeb at fraføg*
ge mig ben beflfyfbning fom
3
€re|¥tenber.
£ab være, at ©agens Ubfalb engang, fom
bog fan vare længe, vif frifienbe mig, 0$
Beoife for ben, fom Jar Ceifigjeb at giø*
te ftg ben Jeele $fct befiettbt, at jeg Jar Javt
tilflrceffelig ©rttnb tif at giøre $lnflagelfee
§ver flerePofler, enb Oer offentftø et?e berørte;
% S
faft N