Utdanning nr. 13 - 2016

Reportasje

Når et barnehagebarn får kreft –Kan vi bli smittet? Kommer hun til å dø? Dette var noen av spørsmålene barna i Grini barnehage stilte da Oline på tre år fikk kreft. For Olines familie ble barnehagen en viktig støttespiller.

TEKST OG FOTO WencheSchjønberg

– Barnehagen har vært en frisone og en god påminner om den vanlige hverdagen, forteller Jeanne H. Jenssen. Hun sier den har vært det morsomme og det normale for datteren Oline de få dagene hun har greid å være der. Og den har hjulpet familien med å informere om sykdommen som helt plutselig rammet treåringen. – Vi har bare gjort jobben vår, sier Rigmor Nordgården, som er pedagogisk leder på Olines avdeling. – Vi har brukt sunt folkevett og har selvsagt brydd oss om Oline og familien hennes, sier Ves- lemøy Reinertsen, som er pedagogisk leder på avdelingen til Tarjei, som er Olines bror. – Dere har gjort og gjør svært mye. Mye mer enn jeg har forventet meg og mye mer enn jeg har hørt at mange andre barnehager gjør når et barn blir alvorlig syk, sier Jeanne. Til Utdanning sier hun at hun har hørt andre foreldre på Rikshospitalet og på sykehuset i Drammen beskrive at de ikke får så god støtte fra barnehagen. Sagt fra om sykdom Slik har det ikke vært for Jeanne og familien, som har opplevd godt samarbeid. – For eksempel har de informert oss dersom det har gått en sykdom i barnehagen. På grunn av behandling har Oline i perioder hatt lave blodver- dier, og i disse periodene har det vært risikabelt å utsette henne for smitte. For å redusere faren for smitte har vi holdt storebror hjemme hvis det har

vært mye smitte og sykdom i barnehagen. Her har Veslemøy vært en god sparringpartner. Etter lite nattesøvn og med mange tanker i hodet har det vært godt å ha et slags korrektiv i dem på hvorvidt Tarjei bør holdes hjemme eller ei, sier Jeanne. Utdanning møter Jeanne sammen med de to barnehagelærerne i Grini i Bærum, like utenfor Oslo. Oline er nå tilbake i barnehagen, vel ett år etter at Jeanne forsto at det kanskje var noe som feilte den lille datteren. – Jeg synes hun var litt skjev i ryggen og tenkte at hun kanskje trengte fysioterapi. Etter time hos fastlegen var vi allerede dagen etter henvist til barneavdelingen på Drammen sykehus. Der ble det raskt påvist at Oline hadde Wilms tumor, en kreftlidelse som rammer nyren, beskriver moren. – Godt med åpenhet Diagnosen kom selvfølgelig som et sjokk. Likevel greide foreldrene til Oline raskt å informere bar- nehagen om at Oline ville bli borte, og om hva som trolig ventet dem fremover. Det var en tøff melding, også for barnehagen. – Oline gikk praktisk talt fra å være frisk den ene dagen til å bli alvorlig syk den neste. Jeg har jo tenkt tilbake og spurt meg om dette var noe jeg burde ha forstått, men Oline var i kjempefin form. Hun var full av energi, sier Rigmor. Barnehagen fikk tillatelse av Olines familie til å informere. Med hjelp fra Rikshospitalet skrev for- eldrene et informasjonsbrev sombarnehagen leste gjennomog delte ut til alle foreldrene i barnehagen. – Det gjorde jobben vår mye lettere at vi kunne

Barnehagelærer Rigmor Nordgården sammen med Oline, som nå er tilbake i barnehagen. Oline må ha kortere dager, men er glad for å få leke sammen med andre igjen.

22 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016