Utdanning nr. 13 - 2016

være åpne og fortelle det vi visste, sier Veslemøy. Hun sier at åpenheten har vært avgjørende for å gi de andre foreldrene viktig informasjon. – En sykdom som vannkopper kan faktisk bety forskjellen mellom liv og død for et barn som er gjennom tøff behandling. Da forstår også foreldre at vi spør om hva det er som feiler barnet deres når de ringer inn om sykt barn, sier barnehagelæreren. Borte, men til stede Selv om Oline har vært veldig mye borte fra bar- nehagen det siste året, har hun på en måte likevel vært der.

– Vi har snakket om Oline hele tiden. I sam- lingsstunder der vi har sunget og snakket om hvem som går på avdelingen, har Olines navn hele tiden blitt nevnt. Vi har også holdt kontakten med henne på Skype og gjennom brev mens hun har vært inn- lagt, sier Rigmor. Hun sier at barnehagen også har hengt bilder av Oline som Jeanne har sendt på veggen, slik at barna til enhver tid var forberedt på hvordan Oline ser ut, for eksempel da hun ikke hadde hår. Jeanne roser barnehagen for å ha vært til stede, også ganger hun mener de ikke hadde trengt det. – De som jobber her, har vært utrolig flinke til å

møte oss og Oline i hele sykdomsperioden. Etter- somOlines storebror Tarjei også går her, har Oline flere ganger vært med og levert ham. På grunn av smittefare, eller hennes form, har hun ikke kun- net være med inn i barnehagen. Da har de ansatte uoppfordret gått ut til Oline og snakket med henne mens jeg har vært inne. Og det at de har vært så omsorgsfulle, har også gitt meg mer ro i leverings- og hentesituasjonene med Tarjei, sier Jeanne. Klump, ikke krusedull Rigmor Nordgården sier at det også har vært viktig for barnehagen å være ærlige når de har snakket

>

23 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016