Utdanning nr. 13 - 2016

Reportasje

Oline har vært gjennom en tøff kreftbehandling. Nå er hun endelig tilbake i barnehagen og kan leke med blant andre storebror Tarjei som her sitter på mamma Jeannes fang. Rigmor Nordgården som er pedagogisk leder på Olines avdeling, har vært en viktig støttespiller for familien i sykdomsperioden.

Bemanning teller

Når foreldre til kreftsyke barn opplever ikke å bli godt nok møtt, skjer det ofte i en barne- hage som preges av stor vikarbruk og for få faglærte, sier Tove Nyenget i Kreftforeningen.

med barna om hva som feiler Oline. Noe som ikke har vært bare enkelt. – Jeanne foreslo at vi skulle si til de andre barna at det var en krusedull inne i Oline sommåtte bort. Men etter å ha tenkt litt på det, tenkte jeg at det ble helt feil ettersom de minste barna i barnehagen blir kalt kruseduller. Så jeg diskuterte det litt med Veslemøy, og sammen med Jeanne ble vi enige om å bruke det ordet de bruker på sykehuset for svulst: en klump, sier Rigmor. – En klump er noe ungene forstår, de forstår at det ikke går an å ha en klump inni magen, så der- for måtte den bort, supplerer Veslemøy. Å velge riktige ord er noe barnehagen har brukt tid på. De to barnehagelærerne mener det er viktig å bruke et språk ungene forstår, samtidig som barn takler det utrolige bare de får et ærlig og riktig svar. Liv, ikke død Svært mange tenker død når de hører ordet kreft. Det erfarte også de ansatte i Bærum. – Noen av barna har besteforeldre som har dødd

av kreft, eller har hørt det har skjedd med andre. Flere lurte på om Oline kom til å dø. Mens Olines bror satt og hørte på, sa for eksempel ett barn at kreft, det er noe man dør av, beskriver Veslemøy. – Hva svarte dere da? – Da svarte vi at legene arbeider for at hun skal leve. Takket være åpenhet mellom Olines fami- lie og oss, var vi godt orientert om at svært få dør av krefttypen Wills tumor. Uansett ville vi valgt å fokusere på livet. Oline lever, det er det viktigste, svarer barnehagelæreren. – Skulle det motsatte ha skjedd, måtte vi tatt det derfra. Vi har hele tiden tenkt og jobbet ut fra at Oline skal tilbake til oss, sier Rigmor, som leder Olines avdeling. Husket på broren Oline må ta det litt mer med ro når hun nå er til- bake i barnehagen igjen etter operasjoner, stråling og cellegiftbehandling. Akkurat nå har hun ikke langt hår, slik mange jenter drømmer om, noe som også har vært et tema i barnehagen. De ansatte har da forklart ungene at Oline en periode mistet håret på grunn av behandlingen. Mamma Jeanne er foreløpig med Oline i bar- nehagen og passer på at hun ikke blir for sliten og ikke får for lange dager. Hun setter også stor pris på at de ansatte tar så godt vare på Oline, slik at hun også får tid sammen med sønnen Tarjei. – Det er vanskelig for barn som er søsken til alvorlig syke. De har sine bekymringer og tanker knyttet til det som skjer. Det har vært godt for meg at barnehagen har vært observant på Tarjei og bistått for å gjøre hans hverdag best mulig, sier Jeanne H. Jenssen.

Hun er kreftsykepleier og Kreftforeningens fag- ansvarlige for barn og ungdom. – Mor til Oline sier at hun kjenner til at ikke alle for- eldre med kreftsyke barn beskriver at de blir like godt møtt i barnehagen som Olines familie er blitt. Er dette noe dere har hørt om? – Det er en kjent problemstilling. Det vari- erer hvor godt foreldrene opplever samarbeidet med barnehage og skole, sier Nyenget, som også understreker at det er veldig mange som opplever barnehagen som støttende og hjelpende i en slik situasjon. – Når foreldre opplever dårlig samarbeid, er dette ofte i barnehager hvor det er stor bruk av vikarer og midlertidig ansatte. Da er det lettere at det glipper fordi ingen tar ansvaret for oppfølgin- gen, og barnehagen blir dårligere på for eksempel informasjon om smittsomme sykdommer, sier hun. Pek ut ansvarlig Hun anbefaler at barnehager peker ut en person til å ha ansvaret når alvorlig sykdom rammer: – Det er egentlig det samme hvem det er som har ansvaret, bare ansvaret ligger hos en person. Det kan være styrer, avdelingsleder eller barnets kontaktperson i barnehagen, bare ikke alle går rundt og tror at det er noen andre som tar ansva- ret for kontakten.

«Det gjorde jobben vår mye lettere at vi kunne være åpne og fortelle det vi visste.»

Veslemøy Reinertsen, pedagogisk leder i Grini barnehage

24 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016