Utdanning nr. 13 - 2016

Å møte et barn med kreft

Tips fra barnehagelærerne Rigmor Nordgården og Veslemøy Reinertsen. O Hold så mye kontakt med det syke barnet og familien som praktisk mulig. O Trekk det syke barnet inn i barnehagehverdagen gjennom ukentlige samtaler på Skype eller Face- time, brev, tegninger og besøk. eksempel adventstiden. Grini barnehage snakket enda oftere med Oline på Facetime i førjulstiden. Oline fikk deler av barnehagens adventskalender hjem og åpnet i en slik samtale en luke i sofaen sin hjemme, til Olines store glede. O Lag en aktivitetskasse med ting fra barne- hagen som barnet kan ha hjemme hos seg, for eksempel oppgavehefte, farger, lim, saks, papir og klistremerker. O Knytt barnet til barnehagen i tider som for O Fortell de andre barna og foreldrene så mye sommulig om sykdommen. Olines foreldre valgte å skrive et åpent brev. Det gjorde det lettere for barnehagen å informere. sykdommer som går i barnehagen dersom det syke barnet skal på besøk eller har søsken som går i barnehagen. Dette fordi foreldrene ut ifra blodverdier og form kan vurdere hvorvidt det er trygt eller ei at det syke barnet, eller søsken, er i barnehagen. O En liten oppmerksomhet fra barnehagen betyr utrolig mye i en tung periode. Oline fikk for eksempel et maleri som alle barna hadde malt. Det betydde veldig mye både for henne og familien. Barnehagen oppfordret også barna til å sende kort fra sommerferien sin til Oline og Tarjei, stor- parten av sommerferien til Oline ble tilbrakt på Rikshospitalet. O Finn ut hvilke ord dere skal bruke om sykdom- men. På Grini ble for eksempel svulst til klump. O Skaff litteratur om kreft som barna forstår. Grini har hatt stor glede av bøkene: - «Kjemomannen Kasper og jakten på de sure kreftcellene», utgitt av Den Norske Kreftforening. - «De gode strålene» av Kristin Farstad som handler om strålebehandling. Disse bøkene bruker de samme begrepene om kreft og kreftbehandling som brukes på norske barneavdelinger. O Vær nøye med å opplyse om smittsomme

Storebror Tarjei sklir ned i sandkassa, mens Oline sitter og leker. Barnehagelærer Veslemøy Reinertsen, mamma Jeanne H. Jenssen og barnehagelærer Rigmor Nordgården synes det er deilig å følge ungenes lek.

når sykdom rammer

– Vær ærlig om sykdommen Nyenget mener også at barnehagen må være ærlige når de snakker med barna om kreft, og ikke omskrive sykdommen, men si det som det faktisk er. – Hvordan takle for eksempel spørsmål om barne- hagevennen kommer til å dø? – Da ville jeg svart så ærlig som mulig. Det er viktig for tilliten at barna får riktige svar. Hvis for eksempel barnehagen lover at lille «Emil» kom- mer tilbake fra sykehuset. Hva da om «Emil» dør? Da ville jo tilliten bli brutt. Si heller at legene gjør alt de kan for at barnet skal bli friskt, men ikke lov barna noe som er dessverre kan være usik- kert, sier hun. Tove Nyenget anbefaler barnehagene å ringe Kreftlinjen dersom de har spørsmål. – Vi svarer gjerne på alle slags spørsmål. Vi sen- der også bøker og informasjon vi har om barn og kreft til aktuelle barnehager gratis, sier hun.

Nyenget, som selv har arbeidet i 20 år med barn og kreft, mener at barnehagen også bør prøve å finne ut hva slags kontakt familien ønsker, og hvordan familien vil informere de andre forel- drene. – Sykehusene har informasjonsskriv som egner seg, der det informeres om behandling og om hvor viktig det er å unngå smitte, spesielt vannkopper som faktisk kan være livsfarlig for et barn som er svekket av kreftbehandling, sier hun. Tove Nyenget sier også at det er viktig at barneha- gen tar ansvaret for å holde kontakten til familien selv om familien ikke tar så mye kontakt. – Ikke tenk at de ringer nok når de får over- skudd. Det er så krevende å ha et barn som går igjennom en kreftbehandling at det ikke er sikkert at foreldrene kommer på å ta så mye kontakt med barnehagen i denne tiden. For familiene og barna er ofte barnehagen det normale i en unormal livs- situasjon. Ta kontakt. Vær på tilbudssiden. Spør hva familien trenger av hjelp og støtte. Jeg har til gode å høre at foreldre har blitt irriterte for eksem- pel av en vennlig tekstmelding fra lærer eller bar- nehage om hvordan det går, sier hun. Nyenget understreker at det ofte skal veldig lite til for at barnet og familien føler seg inkludert. – Husk at disse foreldrene er så slitne. De har så mye å tenke på. Og det er også viktig at barne- hagen tar ansvaret for å følge med på hvordan det går med eventuelle søsken, sier hun og viser til at det er tøft for søsken når et barn er alvorlig syk. – Barnehagen må ta ansvar for kontakt

Tove Nyenget , kreftsykepleier og Kreftforeningens fagansvarlige for barn og ungdom.

25 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016