Utdanning nr. 13 - 2016

m dannelse og redskap

Å lese ei skjønnlitterær bok er som å åpne ei dør og gå inn i rommet til et annet menneske. Forsk- ning viser at litteratur kan gjøre oss bedre egnet til å forstå andres liv, tanker og følelser. Politimann Jostein Sandvik mener til og med at når barn og unge kommer i kontakt med norsk kultur og litteratur i skolen, forebygger det krimi- nalitet, ifølge Klassekampen. Men mange norsklærere er bekymret for at

skjønnlitteraturen er på vikende front, til fordel for mer nytte- og redskapstenkning i faget. – Å gjøre norskfaget mer instrumentelt er jeg skeptisk til fordi språk og kultur henger tett sammen. Norskfaget handler ikke om å gi karak- terer, men å bygge karakter, sier Thom Jambak.

– Skjønnlitteratur har bidratt til viktige veivalg

Jambak, som er norsklærer og medlem av sen- tralstyret i Utdanningsforbundet, fyrte av start- skuddet for en debatt om norskfaget i kronikken «Norskfaget som nasjonsbygger» i Aftenposten før jul. Her ga han norskfaget æren for at Norge er et av verdens beste land å bo i, og han argumenterte for at det har ført til at vi forvalter oljeformuen bedre. Det er nemlig ikke bare kunnskap som byg- ger landet, det er like viktig med de verdiene som blir videreført gjennom skolen, mener han. På pauserommet utenfor kontoret i Utdannings- forbundet forteller han over en kopp kaffe om for- eldrene somvar hjelpepleier og snekker, men at det var metervis med bokhyller i hjemmet, og at sitater fra Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson satt løst. – Denne dannelsen som mine foreldre, som ikke har høyere utdannelse, representerer, har gjort at Norge som nasjon har tatt de riktige val- gene til fellesskapets beste, og at vi har høy tillit til hverandre, sier Jambak. Smigret av frihet Det store skiftet skjedde med Kunnskapsløftet i 2006, da det ble slutt på krav om at bestemte nor- ske skjønnlitterære forfattere somHenrik Ibsen og Sigrid Undset, det som kalles den litterære kanon, skulle leses i læreplanene. Nå ble det opp til lære- ren selv å bestemme.

Alexander Kielland. FOTO EMILHOHLENBERG/ NASJONALBIBLIOTEKET

Amalie Skram. FOTO R.OVESEN/NASJONALBIBLIOTEKET

– Som ung lærer ble jeg først smigret over hvor stor frihet læreplanen ga. Men så svarte en lærer at han ikke syntes Ibsen var viktig da jeg spurte hvilket Ibsen-stykke han ville velge for sin klasse, og det syntes jeg var urovekkende. Vi trenger en felles litterær kanon og felles referanserammer for å utvikle kultur og demokrati. I dag risikerer vi at unge ikke får lest store norske forfattere som Ibsen, sier Thom Jambak. Han er bekymret for at faget er blitt mer rettet mot tekster og mindre mot litteratur. – Grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er blitt viktigere enn refleksjon over inn- holdet i tekstene. Ifølge professor Ole Karlsen, som har sett på eksamensoppgaver i nordisk litteratur, har Kunnskapsløftet ført til et kunnskapsfall. Stu- dentene forstår ikke lenger de litterære virkemid- lene, de mangler kunnskap om litteraturhistorie. Det er en ny generasjon norskstudenter somman- gler erfaring i å lese litteratur. Dannelse motstykke til narsissisme «Skjønnlitteraturen fungerer som et speil som gjør oss mer empatiske og lærer oss opp i det å se og forstå andre. Desto mer vi forstår av hva som motiverer andre mennesker til å tenke, føle og handle slik de gjør, desto bedre vil vi også kunne samhandle og løse utfordringer sammen», skri- ver Audhild Norendal i en kronikk i Aftenposten. Sammenhengen mellom empati og litteratur ga nytt perspektiv på debatten. Utdanning treffer henne på Høgskolen i Sørøst- Norge, der hun jobber som høgskolelektor i norsk. Det er eksamenstid og stille i korridorene.

Norskfaget skal ifølge læreplanen bidra til blant annet kulturforståelse, identitetsutvikling og dannelse. ILL.FOTO JOHNROALDPETTERSEN

Norskfaget handler ikke om å gi karakterer, men å bygge karakter, sier Thom Jambak.

>

29 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016