Utdanning nr. 13 - 2016

Reportasje

«Norsk har gått fra å være et dannelsesfag til å ha blitt et praktisk kommunikasjonsfag.»

Audhild Norendal, høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge

– Det er trekk ved dagens Norge som ligner de samfunnskritikeren Christopher Lasch pekte på i en bok om narsissisme i USA på 1970-tal- let. Enkeltindividets behov for selvrealisering går foran kollektiv tankegang. Det handler ikke lenger om hva en kan gjøre for samfunnet, men hva sam- funnet kan gjøre for en selv, sier Norendal. Motvekten til narsissisme er dannelse, mener Norendal. Hun refererer til antologien «Den moglege sjølvoverskridinga. Norskfaget som danningsfag», som definerer dannelse som en selvoverskridelse som gir mennesket nye per- spektiver, bedre innsikt og dypere forståelse for omverdenen og sine medmennesker. Lesing øker empatien De som leser litteratur, blir bedre til å gjenkjenne andres følelser, ifølge en studie fra New School for Social Research i New York. Forsøket gikk ut på at noen leste skjønnlitteratur av høy kvalitet, andre populærlitteratur som krim, mens en tredje gruppe ikke leste. Etter studien skulle de gjen- kjenne den følelsesmessige tilstanden til men- neskene på bilder. – De som hadde lest skjønnlitteratur av høy kvalitet, hadde lettere for å gjenkjenne følelsene til menneskene på bildet. Det viser at det ikke er likegyldig hva en leser. Kvalitetssikret skjønnlit- teratur bør få en gjenerobret plass i norskfaget, sier Norendal. Hun har jobbet som norsklærer i ti år ved Pors-

grunn videregående skole. Også hun er bekymret for resultatfokus og målstyring. Hun ser noen syk- domstegn i samfunnet som hun relaterer til pres- set om å prestere, slik det kom fram i programmet «Sykt perfekt». - En klasse fikk i oppgave å øve inn et eventyr til et lite skuespill, og en gutt spurte hva slags vurde- ring de fikk på dette. Da jeg svarte at det ikke var noen karakter, ville han ikke være med. – Målstyring og testing gjør at en blir innkrøkt i seg selv og sine egne resultater, det vet jeg mange lærere mener. Norsk har gått fra å være et dan- nelsesfag til å bli et praktisk kommunikasjonsfag. – Modent for forandring Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener det har vært en ensidig formidling av norsk litteratur og språkhistorie fra nasjonsbyggingsperioden fra midten av 1800-tal- let til begynnelsen av 1900-tallet, og at faget var modent for forandring. – Svenskene rister på hodet av oss av denne overfokuseringen på nasjonale forfattere fra 1800-tallet. Hvorfor kan ikke elevene også lese Homer, Dante og Shakespeare – den klassiske internasjonale litteraturen? sier han. Berge studerte for over 10 år siden over 3000 eksamensoppgaver fra ungdomsskolen mellom 1997 og 2001. Funnene ble publisert i bøkene «Ungdommens skrivekompetanse» i 2005. Her fant han og forskerkollegaene ut at flertallet av elevene valgte å skrive fiksjonsfortellinger, og ikke mer analytiske oppgaver. – Fortellende skriving hadde da en for stor plass i norskfaget på bekostning av andre sjan- gre. Denne prioriteringen kunne også bidra til å forklare hvorfor norske elever gjorde det så dårlig PISA-undersøkelsen i 2006. Det er blant derfor at det fra og med Kunnskapsløftet er blitt et sterkere innslag av sakprosa i norskfaget. Uten bekymring for litteraturens rolle er han ikke. – Alt skjer jo så fort nå, viktige samfunnsdebat- ter skjer på Facebook-sider, store aviser veltes. Det er en utfordring å utvikle et fag som har så mye å si for den kulturelle hukommelse i et samfunn som er under rask endring, sier Kjell Lars Berge.

Sigrid Undset. FOTO CARLVANVECHTEN

Formålet med norskfaget

Norskfaget er et sentralt fag for kul- turforståelse, kom- munikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norsk- faget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlig- het som ruster til del- takelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Kilde: Læreplan i norsk, Utdanningsdi- rektoratet.

_ Fortellende skriving hadde en for stor plass i norskfaget, sier professor

– Å lese skjønnlitteratur gjør en mer empatisk, sier høgskolelektor Audhild Norendal. FOTO LISBETJÆRE

Kjell Lars Berge. FOTO UNIVERSITETET IOSLO

30 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016