Utdanning nr. 13 - 2016

Vil ha færre karakterer

Karianne Skovholt i Landslaget for norsk- undervisning mener færre karakterer er den største kampsaken for norskfaget. Og ungdom må læres opp til å fordype seg i litteratur som er mer krevende enn flyktige tekster på nettet. – Hva er ditt inntrykk av norsklærernes synspunkt om de endringene som har skjedd i norskfaget etter Kunn- skapsløftet? – Jeg tror meningene er delte og at hver enkelt norsklærer har sitt norskfag, der noen har forkjær- lighet for å undervise i skjønnlitteraturen, mens andre liker sakprosa, språkhistorie eller språkbruk i digitale medier. – Samtidig vet jeg at mange norsklærere mener skjønnlitteraturen er på vikende front, til fordel for mer nytte- og redskapstenkning. Jeg tror vi vil se en trend der lærerne vil rette oppmerksomheten mot innholdet i faget, og kanondebatten kommer garantert tilbake. – Norsk er kjent som skolen viktigste dannelsesfag. Hva menes med dannelse? For det første er dannelse knyttet til identitets- utvikling gjennom å ha kunnskap om kulturarven. For det andre er dannelse knyttet til begrepet «literacy», det vil si å ha lese-, skrive- og snakke- kompetanse, og å kunne bruke denne kompetan- sen hensiktsmessig i ulike situasjoner. Norskfaget skal utvikle elevene til å bli selvstendige, aktive og nyttige borgere som kan ta del i samfunnet. – Reduseres til et språkfag – Tar Ludvigsen-utvalget vare på norskfaget som kultur- og dannelsesfag? – I Ludvigsen-utvalgets NOU «Fremtidens skole» blir norskfaget redusert til et språkfag, på linje med de andre språkfagene i skolen. Etter høringsrunden er dette rettet opp, og i Stortings- melding 28 «Fag – Fordypning – Forståelse», som bygger på Ludvigsen, er norskfaget fortsatt et språkfag og et fag for kulturforståelse, kommuni- kasjon, dannelse og identitetsutvikling. Det var en viktig seier for norskfaget! – Flere kritiserer norskfaget for å ha blitt for instru- mentelt og målstyrt. Hva mener du om det? – Jeg tror dagens karak-

spørsmål å svare på, og jeg vil overlate denne dis- kusjonen til flere av mine norskfaglige kolleger. Samtidig vil jeg si at de grunnleggende ferdig- hetene, lese-, skrive- og snakkekompetanse, er norskfagets kjerne. Norskfagets tekster, sakprosa og skjønnlitteratur, står sentralt i arbeid med å fremme elevenes kulturelle dannelse og grunn- leggende ferdigheter. Kritisk og utholdende – Evnen til å lese tekster kritisk er viktigere enn noen gang. Og så tror jeg evnen til å lese grundig og lenge om gangen er viktigere enn noen gang før. Ungdommå læres opp til å fordype seg i litteratur som er mer krevende enn de flyktige tekstene på nettet og i sosiale medier, sier Karianne Skovholt som er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og styreleder for Landsforeningen for norskundervisning (LNU). Isaksen forstår behovet for en felles kulturarv – Jeg sympatiserer med mange av argumentene for at vi burde ha en kanon, sier kunnskapsmi- nister Torbjørn Røe Isaksen (H). Isaksen poengterer at en litterær kanon er en måte å fremheve noen felles klassikere på, en fel- les kulturarv som alle burde kjenne til. – Samtidig er det jo ikke slik at en kanon diktert fra sentralt hold i seg selv skaper eller vedlikehol- der en litteraturarv, og dagens læreplaner med sine kompetansemål bygger jo nettopp på en tanke om at det er skolen og lærerprofesjonen sammen som forvalter fagene og deres innhold. Da må vi også ha tillit til at lærerprofesjonen skjøtter den jobben og sikrer en videreformidling også av våre store forfattere, sier han. Kunnskapsministeren er imidlertid skeptisk til en kanon som dikteres fra politiske myndigheter. – Derimot ville det vært et spennende initiativ om lærerprofesjonen selv, kanskje sammen med sentrale kulturinstitusjoner og litteraturmiljøer, diskuterte seg frem til en kanon. Den diskusjonen vil jeg gjerne delta i, men jeg ønsker ikke å diktere den fra departementet, understreker kunnskaps- ministeren.

Henrik Wergeland. FOTO O.F.KNUDSEN/RIKSARKIVET

Knut Hamsun. FOTO ANDERSBEERWILSE/NASJONALBIBLIOTEKET

Sigbjørn Obstfelder. FOTO ATELIERFRANCAIS/NASJONALBIBLIOTEKET

tersystem er det største problemet og det somkan gjøre norskfaget instru- mentelt. Med færre karak- terer vil norsklærerne få bedre tid til fordypning og gode læreprosesser med gode muligheter for underveisvurdering. – Hva bør norskfagets kjerneelementer være i framtida? – Det er et vanskelig

Ungdommå lære å for- dype seg i tekster, mener Karianne Skovholt. FOTO NILSKAVLE/HIVE

31 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016