Utdanning nr. 13 - 2016

Innspill

Eksamen i engelsk som fellesfag – igjen

En takk til Marianne Aasen

Det må innføres en egen eksamensmodell i engelsk for yrkesfagene.

de fleste yrkesfagelever. Deres erfaringsbakgrunn, mål og behov er andre enn hos elevene på stu- diespesialisering. Dessuten er de i gang med sin yrkesutdannelse og bør respekteres for det. De vet hvor de skal og hva de trenger. Studiespesia- lisering-elevene er derimot ofte mer usikre, mer åpne, og de kan trenge bredere teoretisk og dypere analytisk orientering: de har valgt et studieforbe- redende kurs, og bør forberedes på dette. Lanseringen av FYR-tankegangen (fellesfag, yrkesretting og relevans) så jeg som en kjærkom- men aksept av at jeg kan fortsette den praksis jeg har fulgt helt fra mitt første møte med denne elev- gruppa for snart 30 år siden, fordi det er logisk og fordi det fungerer. Men LK 06 skapte usikkerhet i systemet: Hvis disse elevene, som kan ha fremra- gende evner og ferdigheter innen sine områder, bare en annen teoretisk ballast, dårligere støtte i norskfaget og mindre trening i tekstskriving gene- relt, skal ha en 5 timers skriftlig eksamen på linje med spesialistene (elevene på studiespesialise- ring), trenger de mer trening, ikke mindre. Det blir knapt plass til teknisk engelsk på toppen. 2-timer- skurset på videregående trinn 2 (vg2) gir ikke mye spillerom. Yrkesrettingen må gjelde oppgavetyper også, ikke bare temaer. Ekstra brutalt blir dette for dem som – dess- verre – av ulike grunner blir fritatt for vurdering i engelsk på ungdomsskolen, noe som ofte i praksis viser seg å bety mer eller mindre fritatt for under- visning. Dette er sikkert godt ment, og kanskje i enkelte tilfelle riktig. Men etter å ha hatt et tresi- fret antall klasser i YF-engelsk, har jeg sett hvor uheldig dette systemet faller ut og hvordan elevene lider under det. De føler seg snytt. Dessuten virker det unødvendig. De fleste norske elever har mye latent kompetanse nettopp i engelsk fra PC-bruk, filmer og musikk. Det styrker deres selvtillit når de får bekreftelse på dette. Men når de kommer til videregående skole og blir møtt med krav om å løpe 10.000 meter og måles opp mot dem som løper 500, er det rett og slett dårlig gjort. Nå får de ikke lenger fritak, men må starte langt bak dem som har trent jevnlig. Som skøyteløpere gjør, burde de få spesialisere seg: 500 eller 10.000.

Grete Pedersen lektor i engelsk ved Skedsmo videregående skole FOTO PRIVAT

Utdanning nr. 10/27. mai 2016 («Felles engelsk- eksamen på tross av yrkesretting», tekst, Mari- anne Ruud) belyser en problematikk vi som har en lang fartstid i videregående skole, har måttet bale med lenge: De motstridende og gjensidig undergravende føringene for hva som skal være innholdet i undervisningen i engelsk for yrkesfag og hva de skal måles ved endt løp. Uansett om vi blir oppfordret til og selv ønsker yrkesretting, vil eksamen nødvendigvis være styrende for klas- serommet. Ved innføringen av Reform 94 var det tendens til opprør blant mange yrkesfagslærere. Yrkesfa- get ble fortrengt av til dels faglig irrelevant teori, mange fryktet det ble for få timer på verkstedene til å gi elevene en forsvarlig yrkesutdanning. Med Kunnskapsløftet (LK 06) gikk denne utviklin- gen enda lenger. Her kunne det synes som om yrkesfagløpet var totalt uteglemt. Kunnskapsløf- tet innførte en slags nytale-tolkning av ord som «kunnskap» og «kvalitet»: Alle elever skulle fra nå av være like flinke, les «like» og «flinke», ha det samme pensum, den samme eksamen. Det var for meg et tankekors at samtidig som 5-timers- kurset i engelsk (riktignok 3+2 for yrkesfag) ble innført som et obligatorisk kurs for alle elever, uansett bakgrunn og forkunnskaper, skulle nivået og eksamenskravene heves og ensrettes. Dette kunne ikke gå bra. Jeg har tatt meg i å faktisk savne R 94. Det over- rasket meg. Men den hadde tross alt mer konkrete, spesifikke mål som praktikere lettere kunne for- holde seg til, og en egen eksamensmodell for yrkesfag etter 2+2 timer: en kombinert eksamen (2 ½ timer skriftlig + muntlig samme dag). Da fikk alle vist hva de kunne av muntlige og/eller skriftlige ferdigheter, ikke bare hva de ikke kan, som fort skjer i dag. 5 timers skriftlig eksamen var forbeholdt dem som selv valgte påbygningskurset i etterkant. Kravene i LK 06 må oppleves som urimelige for

«Den norske likhetstanken går for langt.»

Torbjørn, som er den dyktigste gravemaskinfø- reren og har et sterkt ønske om å jobbe, har litt

42 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016