Utdanning nr. 13 - 2016

Debatt

Norden

Til «Har skolen for dårlig undervisning i matematikk eller er det noe galt med eksamensopp- gavene?» på utdanningsnytt.no/ matematikk130616

Endelig nabospråk i norskeksamen!

Ein stadmå karakter- grensene gå

Ingen har nevnt den danske teksten om kjønns- roller og dataspill i debatten om norskeksamen for 10. trinn, og det roper vi i Foreningen Norden hurra for! Årets eksamen i norsk for 10. trinn gir lærere og skoleledere et tydelig signal om at elevene må få den nabospråkundervisningen de har krav på. Både eksamen i norsk hovedmål og norsk for elever med samisk som førstespråk inneholdt en oppgave som tok utgangspunkt i en dansk og/eller svensk tekst, på originalspråk. Eksamensveiled- ningen gir også tydelig beskjed om at «elevene møter tekster på begge målformer, og også tek- ster på nabospråkene». Når opprørte lærere og foreldre har rast over (eller forsvart) eksamensoppgavene, er det imid- lertid en teateranmeldelse med vanskelig norsk som har skapt reaksjoner. Da frister det å leke med tanken om at elevene rett og slett ikke har oppdaget at en av tekstene var på dansk eller svensk, siden språkene er så like. Eller at den danske teksten framsto som særdeles enkel, sam- menlignet med teateranmeldelsen fra Dagbladet. Var tekstene så interessante at elevene trosset nabospråklige finurligheter i iver etter å forstå innholdet? Eller har alle elever faktisk fått den nabospråkundervisningen de skal ha? Dette har vi selvfølgelig ikke grunnlag for å si noe om, så vi lar det være med drømmene. At Utdanningsdirektoratet endelig har inkludert nabospråk som en naturlig del av norskeksamen, må uansett bejubles. Dette er etterlengtet og svært velkomment for oss som jobber for bedret nabospråkforståelse i Norden. Undersøkelser Én norskkarakter Utdanningsdirektoratet har forlenget forsøket med bare én eller to karakterer i norsk til ut 2019, skriver Utdanningsnytt.no. Elevene ved forsøks- skolene skal fortsatt ha tre karakterer på vitne- målet. Forsøksskolene trenger ikke gi elevene tre karakterer fram til vitnemålet, men kan i stedet arbeide konsentrert med ett eller to av de områ- dene der elevene skal få karakter. Til dette vil jeg si: Det er ikke greit så lenge sko-

Som lærar i matematikk (rett nok i vidaregåande skule) må eg seia at eg reagerer på følgjande i inn- legget til Svein Anders Heggem: «Karaktergrensene i år tilsier at hvis eleven har 18 prosent av full score, gis karakteren 1! Er det riktig at betegnelsen «svært lav kompetanse i faget» er dekkende for en elev som besvarer én av fem oppgaver?». Alle som underviser i matematikk veit at det er forskjell på å få 20 prosent av full score og å få til 20 prosent av oppgåvene! Ein elev som får 18 pro- sent av full score har fått nokre strøpoeng her og der, kanskje knytta til læreplanmål frå lågare nivå. Eleven treng ikkje ha fått til ei einaste oppgåve, men har kanskje vist tyding til resonnement som hen får litt utteljing for. Heller ikkje i matematikk er det slik at eit kvart svar er anten rett eller galt. Ein stad må karaktergrensene gå. Ein elev som ender opp med 18 prosent har (med mindre opp- gåvesettet er urimeleg vanskeleg) vist svært låg kompetanse.

viser at nabospråkundervisning ofte nedpriorite- res, til og med utelates, på tross av læreplanens kompetansemål om dansk- og svenskforståelse etter 4., 7. og 10. trinn. Øvelse i nabospråkforståelse må ses som viktig, ikke noe som tas med for moro skyld. En grunn- leggende forståelse av dansk og svensk tekst og tale er essensielt for å kunne benytte alle Nor- dens studie- og kulturtilbud, det fellesnordiske arbeidsmarkedet og for å kunne lese gode og interessante bøker og artikler på skandinaviske språk. Vi sier som Hilde Sandvik i Broen.xyz: Det har aldri vært viktigere å forstå naboen. Det håper vi lærerne tar til seg. Heidi Lønne Grønseth rådgiver innen utdanning og språk i Foreningen Norden Det er gledelig at Utdanningsdirektoratet har inkludert nabospråk som en naturlig del av norskeksamen, mener Foreningen Norden. ILL.FOTO HANSJORN/WIKIMEDIACOMMONS

Are Akselsen

Til «Forlenger forsøket med færre norskkarakterar» på utdanningsnytt.no/norsk270616

len ikke har skriftliggjort og kan informere elever og foreldre om hvordan de vurderer fra tre til én karakter. Er du god skriftlig, kan dette komme i skyggen fordi muntlig aktivitet teller like mye og omvendt. Dette kan medføre demotivering. To karakterer hadde vært mer fornuftig, men på skolen der våre unger går, har de kun én. Leder for prosjektet og lærere kan ikke redegjøre for vur- deringskriterier, kjennetegn på måloppnåelse med

mer når jeg ber om det. Jeg har fått tilsendt tredje års vurderingsform, som er tre karakterer. Må man ikke skrive om vurderingskriterier når man søker om å være med i prosjektet, og hvorfor skal man tilbake til tre karakterer det siste året?

Gøril B. Knutsen

48 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016