Utdanning nr. 13 - 2016

Minneord

Tørres Akselsen

Alfred Oftedal Telhaug

Hele Flekkerøyas Tørres Akselsen, den godslige rektoren for Flekkerøya skole fra 1970 til 1997, født 17.10.1932, døde 3. juni i sitt hjem på øyas Bånefjell, etter flere års kamp mot kreften. Sammen med oss russekamerater skulle han ha feiret 65-årsjubileet for examen artium fra Kristiansand Katedralskole 20. juni på Værtshuset Pieder Ro på Kristiansands berømte fiskebrygge. Her har vi alle tidligere moret oss med Tørres som kåsør om kulturforskjellene i fortid og nåtid mellom byens store øy og byen selv. Nå så vi fram til å gjøre det igjen, om Tørres dagsform skulle gjøre det mulig. Alle i byen og på øya er enige om at Flekkerøya er en veldig spesiell øy, der som Tørres sa: «Våre guder skal gifte seg med våre jenter». Som den kulturformidler han var, har han livfullt skrevet glimt om øyas kontroverser og særtrekk tilbake fra 1850-årene. Det fører for langt å sitere han på dette her, men vår gode, humoristiske Tørres kan jo fort- satt googles. Etter at han ble pensjonist etter 40 års virke ved samme skole, trådde han til i enda ti år når skolen trengte han. Denne ble etter hvert en sentralskole for hele øya, tegnet av den meritterte Kristiansands-arkitekten Thilo Schoder. Da ord- fører Karl Fjermeros gikk inn for et annet utkast, falt han pladask ut av bystyret ved første valg, ved at alle på Flekkerøya strøk han. Skolens motto er naturlig nok «Våre barn kan forandre verden»! Det er utvilsomt makt, så vel i de åpne som i de foldede hender på Flekkerøya, KrFs og Normisjons sørlandske bastion ut mot havet. Tørres engasjerte seg i alt dette, ikke minst som drivende kraft for gjenbruksbutikken i Vågsbygd og som innsam- lingssjef for alle gode formål, og han fikk kultur- pris for blant annet det. For Høyfjellet Kultur og Fritidssenter og Historielaget gledet seg også over å ha kunnskapsformidleren Tørres med på laget. De siste ukene så Tørres bare så veldig fram til å

Kjære Alfred O. Telhaug (1934-2016). Fredag 10. juni 2016 stilnet stemmen din. Du var mest kjent som utdanningshistoriker og forfatter av fagbøker og artikler, men du var også en formidabel brev- skriver. En siste hilsen kommer i brevform. Jeg husker godt første gang jeg møtte deg på fore- lesning på Dragvoll. Engasjert fortalte du hvor viktig det var at en lærer var nettopp det; enga- sjert. Du ga råd om det akademiske liv: Hold ut med ensomheten, spis matpakken over bøkene. Det skal være hardt arbeid å undervise. Men med jevne mellomrom skulle vi legge igjen matpakka og gå i kantina for å spise i fellesskap med med- studenter eller kolleger. Det var et slikt spisende fellesskap sammen med deg jeg var så heldig å bli del av som stipendiat ved Pedagogisk institutt. For en periode fikk jeg nyte godt av fortellerevnen din i lunsjen. Særlig husker jeg hvor oppmerksom du var overfor dem som kom litt sent. Du tok gjerne ansvar for å sette dem inn i hva vi diskuterte - alt fra en bok, en film, et teaterstykke. Etter kort tid gikk du av ved instituttet og flyttet til Oslo. Men heldigvis endte det ikke der. Da du flyttet til Oslo, holdt vi kontakten via brev- veksling. Du var en fantastisk brevskriver. Det dreide seg ikke kun om e-post, men vel så mye ordentlige brev, på papir, sendt i konvolutt med frimerke på. Du skrev til mange - både familie, tidligere kolleger og venner. Til dels lange og vakre brev om de små hverdagslige tingene: om bøker du hadde lest, om bokomtaler du skulle få på trykk, om familie og venner som hadde vært på besøk og hvilken glede de hadde gitt deg.

FOTO PRIVAT

«komme heim» og spurte oppover om hvorfor det skulle ta så lang tid. Han ga uttrykk for at livet hadde vært fantastisk for han. «Æ forholder mæ til Salme 23 og Johannes 3.16, Den lille bibel, det er nok for mæ», sa han. Vi er mange som vil savne vår gode, humørfylte, reflekterte, Tørres og minnes han med stor glede. Han var gift i 55 år med sin Ingrid. De gledet seg inderlig sammen over sine fire barn og elleve bar- nebarn. Han ble begravet 14. juni ved en vakker seremoni fra en overfylt Flekkerøy kirke. Må fred være med vår fredelige Tørres gode minne.

Thor Einar Hanisch

Når vi en gang iblant fikk anledning til å møtes i Oslo, startet du alltid med å kommentere det hvis

60 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016