Utdanning nr. 13 - 2016

Dr. philos. Alfred Oftedal Telhaug døde 10. juni. Telhaug ble født i Skudenes i 1934 og tok magis- tergraden i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Fra 1966 og fram til pensjonsalderen var han til- knyttet Universitetet i Trondheim/NTNU. Utdan- ningspolitikk og skolens utvikling var hans forskningsområde. Gjennom et historisk, sam- tidsrelatert og internasjonalt komparativt per- spektiv studerte han utdanningspolitiske motiv, posisjoner, beslutningsprosesser, skolereformer og grunnopplæringens utvikling. Han analyserte og diskuterte skolens utvikling i et idéhistorisk, sosiologisk og statsvitenskapelig perspektiv. Slik ga han dybdesyn på hva den var og hvor den var på vei. Slik ble han gjennom formidabel arbeidskraft og arbeidsglede vår fremste skolehistoriker. Som ingen annen bidro han gjennom 50 år til å fornye og holde i hevd denne forskningstradisjonen. Hans analyser av den nordiske skolemodellen er skrevet inn i den internasjonale forskningslitteraturen. Telhaug etterlater seg et omfangsrikt og vari- ert forfatterskap. Hans bibliografi teller over 40 bokutgivelser og flere hundre artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift og fagblad. Gjen- nom faglig og menneskelig raushet bygget han arbeidsfellesskap som ga gjensidig anerkjennelse og motivasjon. Innenfor det fagpedagogiske lauget utmerket han seg som en offentlig profilert fag- mann og engasjerende formidler. Skolehistorien ble formidlet gjennom gode historier. Som tids- skriftredaktør, forfatter av kronikker, debattinn- legg og bokanmeldelser, som populær foreleser og ettertraktet foredragsholder satte han dagsorden og deltok i samtalen om skolen. Han fenget, gledet, inspirerte og av og til provoserte leg og lærd over det ganske land. Alfred O. Telhaug viste veg og har satt varige spor i norsk pedagogisk forskning.

jeg hadde fått noe på trykk. Da hadde du gjerne utskriften av teksten med deg, understreket og kommentert. Du var alltid nysgjerrig: Hva foregikk på jobben min, hva skrev jeg, hva underviste jeg? Det beste med møtene våre var når du fortalte fra ditt liv. Fortellingene vitnet om et rikt liv. Du har bidratt til den viktigste delen i min akade- miske oppdragelse: forståelsen av hvor viktig det er å være en akademisk venn. Du hadde i mine øyne en god egenskap i akademia: Du så andre, likte å provosere, men snakket ofte med varme og respekt om dine kolleger. Dersom du mente de hadde noe som var viktig å formidle, satte du søkelyset på dem i bokomtaler i Bedre skole, i Utdanning eller i vitenskapelige tidsskrift, selv om du ikke var enig i alt. For meg var du først og fremst en venn. Jeg vil savne deg og brevene dine. Mine tanker går til Karin og familien. Takk for deg, Alfred!

En siste hilsen fra Maria Øksnes

FOTO TOM-EGILJENSEN

Tankene går til Karin og familien, som var de aller viktigste i hans liv.

Petter Aasen elev, kollega og venn

61 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016