Første Steg nr. 2 -2016

TEMA DEN DIGITALE BARNEHAGEN

Småbarna inntar YouTube Stadig flere småbarn ser barne-tv-serier og klipp på YouTube eller nettbrett. Det endrer barnekulturen ogmange foreldrene sliter med å hengemed, viser ny studie. TEKST OG FOTO LINE FREDHEIMSTORVIK

MINDREKONTROLL Studien er gjort blant 10 norske barne- familiermed barn under 8 år, og er utført sammenmedMari-AnnLetnes og Svein Sando fraDronningMaudsMinne. Den er en del av en større europeisk studie om barnefamiliers mediebruk, tanker og holdninger. Studien Young Children (0–8) and Digital Technology i regi av Joint Research Centre (JRC) omfatter 19 land i Europa, Australia og Sør-Afrika. – Barn i dag ser klipp og barne-tv- serier mer på YouTube og nettbrettet enn på tv. De kan se Pippi som før, men foretrekker dagens tilbud på kanaler og tjenester som ikke fantes da foreldrene deres var små. Dermed føler foreldrene mindre kontroll, fordi de ikke kjenner til innholdet i det barna liker, sier forske- ren. Hun mener foreldre ikke trenger ha oversikt over alt barna følgermed på. –Dumå sette deg inn i det barna liker, vite om aldersgrense og at det ikke er skadelig,mendu trenger ikkehenge over skuldrene hele tiden. Se noe sammen og spør heller barna om opplevelsen, sier Hardersen. INNHOLDVIKTIG Selv omtv, video og radio alltid har stått i stua viser studien at mediebruk og de nye tjenestene er blitt en naturlig del av hverdagen til barnefamilier. – Fokuset er ikke på teknologien lenger, men hva de bruker nettbrettet til. Noen ganger er underholdning greit, mens læring på en gøyal måte er målet andre ganger, sier forskeren. Mange foreldre sier, ifølge forskeren, at de ikke klarer å følge med. – Noen foreldre er fortvilet og føler avmakt, fordi barna snakker om tv-

serier og klipp de har sett på YouTube som foreldrene ikke kjenner til. Det er jo ikke bra å regulere bort nettbruken, men de må finne en balanse, forteller forskeren. Andre foreldre i studien er mindre bekymret, og har Playstation som en felles familieaktivitet. For å ha kontroll bestemmer forel- drene, ifølge medieforskeren, hvilke apper barna får laste ned. Noen foreldre har tidsbegrensning, andre ikke. KJENNERSEG IGJEN Familien Helberg på Skedsmokorset kjenner seg godt igjen i undersøkelsen. – For Oliver (4) er ikke tradisjonell barne-tv alltid interessant. En periode lekte han mye med Beyblade, og så en egen serie om det på Netflix, forteller mamma Nina Tvervik. Oliver og store- bror Casper (6) hører musikk på Spo- tify, spiller Lego-spill eller ser serie om KapteinSabeltann på nettbrett og spiller gjerne Fifa sammenmed pappaThomas Helberg. Det hender barna også får låne foreldrenes telefon til å spille på når de er på biltur eller restaurant. –Flyturene er blitt enklere når barna kan se film, eller spille på nettbrett, smi- ler Thomas. Foreldrene er opptatt av å holde seg oppdatert på teknologi og har god kon- troll på hva barna ser på. – Det er lett å styremediebruken når barna er små, og blir vanskeligere når de blir større og får sine egne devices, sier Nina. De sjekker alltid aldersgrense og innholdet på appene, og barna får ikke vite koden for å laste dem ned. – Jeg er mer redd for at barna skal sitte inne og spille i stedet for å være ute å løpe. Nettbrett og strømmetjenester er

Stadigflere barnunder 8 år bruker apper pånettbrett ogstreamerbarne-tv-serier i stedet for åsedet til fast tidpå tv, viserden nyestudienombarnefamiliersmediebruk Småbarn (0–8) og digitale medier 2016 som blir offentliggjort på forsommeren. Spillkonsoller somPlaystationer fortsatt inn. De fleste har også erstattet tradisjo- nell tv-seingmed smart-tvens tilbud. – Et interessant funn er at barna nå streamerbarne-tv-serier.Det er enanner- ledes måte å se barne-tv på som fører til at referansene blir mer fragmentert enn tidligere. Noen ser på Karten og Petra, mensandreserpådinosaurtoget ellernoe fraDisneychannel.Det gjørdetmerutfor- drende for de voksne å henge med, sier lederen bak studien Barbro Hardersen. Hun er barnehagelærer og prosjektleder iMedietilsynets Trygg bruk.

– Da vi var små hadde vi én tv-kanal og alle så på Pippi, Portveien 2 eller Sesam Stasjon. I dag har barna mange flere og ulike referanser, sier Barbro Hardersen i Medietilsynet. Hun er ute med ny bok og ny studie om norske barnehagebarns mediebruk. Foto: Kine Jensen

10 | første steg nr 2 | 2016