Første Steg nr. 2 -2016

om studien • Stadig flere barn under åtte år spiller spill og ser video på nettbrett, smart- telefon eller strømmetjenester. • Barna har liten kunnskap om nettvett. • Barna har ikke alltid et nettbrett eller digitale enheter selv, men deler med søsken eller låner av foreldre. • Barn er mer digitale konsumenter enn skapere, som å lage digitale tegninger. • Foreldrene er mer opptatt av å begrense spilletiden med regler, enn å være sosiale og se på nettbrettmed barna og snakke med dem om det. • Foreldre vil gjerne ha mer kunnskap om hvordan de kan lære barna nettvett. Kilde: Young Children (0–8) and Digital Technology 2015 i regi av Joint Research Centre (JRC). Tallene for 2016 kommer over sommeren. Les mer: publications.jrc.ec.europa.eu medietilsynet.no/barn-og-medier/ engodstart/

Casper (6) (t.v.) og Oliver (4) Helberg ser barne-tv-serier på nettbrettet og hører på barnesanger på Spotify, akkurat slik den nye studien om barnefamiliers mediebruk viser. Foreldrene Nina Tvervik og Thomas Helberg har god kontroll på hva barna laster ned .

DIGITAL PEDAGOGIKK Forskeren er opptatt av digital pedagogikk. –Hva er barn opptatt av? Vi må se på den digitale barnekulturen, og bruke tje- nester nettbrett tilbyr for å møte barna der de er. For eksempel er Minecraft et fantastisk konstruksjonsspill og gir en fin inngang til samtale: Hva bygger du? Har du laget en dinosaur? forteller forskeren. – På nett er serien «Drømmehagen» tilbake for de minste. Da kan du kom- munisere masse med dem om figurer, farger og lyder, sier hun. Hun er opptatt av at profesjonsfaglig digital kompetanse handler om lek og utforskning. KUNSTIGSKILLE Studien understreker at det er et kunstig å skille mellom «digital barndom» og «barndom». – Det er vi voksne somhar dette skil- let, sierHardersen. En jente (4) fortalte

kommet for å bli, så det må vi tilpasse oss, sier Thomas. FELLESREFERANSEBORTE Medieforsker BarbroHardersenmener det er viktig for barnehagelærerne å være klar over at fellesreferansene til barne-tv-serier er borte. – Da vi var små hadde vi én tv-kanal og alle så Pippi, Portveien 2 eller Sesam Stasjon. I dag har barna mange flere og ulike referanser. Det bør barnehagen vite om, fordi fellesreferanser gir inspirasjon og regler til lek. Om de kjenner til noe av innholdet barna er opptatt av, kan de hindre at andre barn faller utenfor, forklarer Haldersen. Hun er kritisk til det instrumentelle synetpåmediebruk i barnehagesektoren. – Vi fjerner oss fra barna omvi snak- ker omteknologien. Barn er ikke opptatt av hva de bruker, og barnehagen kan kjøpe nettbrett uten at de ansatte vet hva barna skal gjøre med det, påpeker forskeren.

i studien at hun er uenig i at å spille dataspill er å leke, mens storebroren (7) mener at spilling er å leke. Selv omvi som forskere lette etter digitale perspektiver i barnas liv, kom tegning, og andre ikke- digitale ting framnår vi begynte å grave, fortellerHardersen. Hunmener dette er godt nytt for barnehagefolk. – Lek er noe barnehagefolk kan. Studiet viser at lek fortsatt er sentralt i dagens barndom, så vi må slutte bare å snakke om teknologi og å bare måle antall nettbrett, for damister vi lekper- spektivet. Leken som digitalt medie- innhold er det viktigste når vi snakker omdigital profesjonsfaglig kompetanse for barnehagefolk, sier Hardersen. Hun mener dette må presiseres i politiske dokumenter som den nye barnehage- meldingen, fordi lek er viktig, og at barnehageansatte må få kurs og kom- petansetiltak som er presise nok. Hun anbefaler Medietilsynets veile- der «Småbarn og skjermbruk – en god start» til barnehageansatte.

første steg nr 2 | 2016 | 11