Første Steg nr. 2 -2016

FAG OG FORSKNING

Vi kan ikke forvente at nyutdannede barnehagelærere kan bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet dersom de mangler kunnskaper, ferdigheter og tankesett om hvordan de kan bruke det i barnehagen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fotolia.com

Allerede i 1999 var daværende kirke-, utdannings- og forskningsdepartemen- tet opptatt av utdanningsinstitusjone- nes ansvar for å tilrettelegge for bruk av ny teknologi (St.meld. 36). Dette er med jevne mellomrom gjentatt, sist i St.meld. 18 om strukturreformen i høy- ere utdanning, som påpeker at norske lærestedermå utnytter de teknologiske mulighetene til å utvikle utdannings- tilbud av høy kvalitet. LÆRINGSSYN Kan hindre for å ta i bruk teknologi knyttes til et læringssyn utdanningen forfekter, men somvi ikke klarer å gjen- nomføre i klasserommet? Barr og Tagg (1995) skillermellomundervisnings- og læringsparadigmet, hvor førstnevnte kjennetegnes av lærersentrering og formidlingspedagogikk, mens lærings- paradigmet setter studentene og egen- aktivitet i sentrum. I barnehagelærerut- danningen forfekter vi betydningen av dialogpregede og studentaktive lærings- former, bl.a. med begrunnelse i sosio- kulturelle læringsteorier. Dialog er en gjenganger i styringsdokumenter, f.eks. i Kompetansestrategien (KD2011a). Jeg våger likevel å reise spørsmålet: driver utdanningen fortsatt undervisning som om undervisning og læring er det samme? Er det tradisjonen fra vår egen utdanning somgjør at vi lærere fortsetter å «servere de faglige godbitene», mens studentene lytter og blir flinke til å skrive av det læreren sier i timen, men får liten tid til refleksjon gjennom dialog? Hvor blir det i så fall av samarbeidslæringen og sosialisering til en aktiv og reflektert student- og profesjonsrolle? Mange kunnskapsområder og fag «slåss» om studentenes tid på campus og dialogen kan lett bli en salderingspost. Arbeidsplassbaserte studier, framtidige individuelle studieløp med begrensede fysiske møter mellom student og lærer og flytende skiller mellom campus- og nettstudenter er også blant faktorene som framtvinger nytenkning. Det

samme gjelder så forskjellige ting som anstrengt instituttøkonomi og økte krav til studentenes forståelse av profesjons- rollen (KD 2012). TEKNOLOGI BRAFORDIALOG Clayton Christensen, professor ved Harvard, sier at den måten ny tekno- logi har blitt innført på i skolen, har vært fullstendig logisk, forutsigbar og fullstendig feil . Med det mener han at teknologien er innført for å underbygge eksisterende prosesser , ikke for å endre praksis og utnytte teknologiens mulig- heter (her i Breivik 2015:34). Har barne- hagelærerutdanningen lagt teknologien «oppå» det eksisterende, uten å endre grunnleggende prosesser knyttet til undervisning og læring? Å kople strøm på etablert pedagogikk gir nødvendigvis ikke bedre pedagogikk. IKTkan sies å være skreddersydd for undervisning basert på et læringssyn hvor profesjonsfokus og dialog er viktig. Elektronisk kommunikasjon kan støtte læringsprosesser og bidra til en aktiv studentrolle (Haug 2000). Internett tilrettelegger for samarbeidslæring uavhengig av tid og sted, i formav blogg og diskusjonsfora. Å «se» argumentet sitt i den elektroniske diskusjonen og

respondere på innlegg framedstudenter gir dessuten god trening i å formulere seg i det offentlig rom. Utvikling av digital historiefortelling somgrunnlag for faglig refleksjon (Haug&Jamissen 2015) er en annen tilnærming. En framgangsmåte som fordrer studentsentrerte læringsaktiviteter er flipped eller omvendt klasserom, en undervisningsform der studentene ser lærerens videoforelesninger på nett og bruker tiden på lærestedet til seminarer med oppgaveløsning og gjennomgang av vanskelige elementer i videoforelesnin- gen og lærerens utdypende forklaringer – alt under lærerens ledelse. ENDRING I LÆRERROLLEN Digital kompetanse er et moving tar- get der vi har begrenset erfaring med hvordan verktøyene skal brukes for læring (Breivik 2015). Som all annen «ferskvare» må teknologien tas i bruk og vi må skaffe oss erfaringer slik at vi kan vite hva som virker og hva som ikke virker. Kanskje er mange skeptisk til teknologiens plass i undervisningen fordi denmedfører en stor omveltning i roller, både for lærere og studenter. June Breivik (ibid.) spør i sin bok Læring i en digital tid om utfordringer med IKT i

44 | første steg nr 2 | 2016