Første Steg nr. 2 -2016

utdanning handler om at selve lærer- identiteten utfordres. Skiftet i lærerrolle når IKT tas i bruk er beskrevet som en transformasjon «fromSage on the Stage, to Guide on the Side» (King 1993). Er vi lærere redde for å bli vår egen kon- kurrent i klasserommet? Når jeg ikke lenger er trollmannen som «tryller» fram læring i form av gode forelesnin- ger, men inntar rollen somtilrettelegger av læringssituasjoner, opplever jeg et tap av kontroll? Kontroll knyttet til et forelesningsmanus, er gjerne større enn å skulle starte der studentene er , og ta dem videre derfra. Studenter på sin side ankommer høyere utdanning med begrensede erfaringer med ulike læringsstrategier, de er konservative og vant til en formid- lingspedagogikkmed begrenset bruk av IKT og der foredraget har et sterkt grep i deres forventninger (Breivik 2015). Studentene behøver å lære seg strategier for hvordan de kan benytte digitale verk- tøy for læring, for i neste runde å kunne bruke teknologi i barnehagen. Til dette trengs lærere som tilbyr, og framstår somgode eksempler i bruken av digitale verktøy og medier i utdanningen. ET SPØRSMÅLOMLEDELSE Digital tilstand 2014 (Norgesuniversi- tetet 2015) er en nasjonal kartlegging av bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdan- ning, som tar for seg institusjonsledel- sens vurdering av implementering av strukturer somstøtter bruk av teknologi. Undersøkelsen viser stor forskjell mel- lom ledernes og de fagansattes oppfat- ning av implementeringsprosessen. Lederne oppfatter de fagansatte som atskilligmer involvert i både kartlegging av behov og valg av verktøy, og sombety- deligmer sentrale pådrivere enn de fag- ansatte selv oppfatter at de er. Lederne vurderer engasjerte ansatte og «ildsje- ler» somenmer sentral drivkraft for økt bruk av digitale verktøy enn ledelses- og organisasjonsforankring av prosessen. Lederne uttrykker at de har en viktig rolle i arbeidetmed å implementere bruk av digitale verktøy i undervisningen og at de er et naturlig bindeledd mellom

strategi og tilrettelegging, men ledernes rolleforståelse ser ikke ut til å harmo- nerer med de fagansattes rolletolkning. «Uklare rolleforståelser er uheldig og kan føre til ansvarsfraskrivelse med hensyn til implementering av teknologi i undervisningen. Her det behov for rolle- avklaring» (ibid.: 11). Disse funnene støtter min antakelse om at barnehagelærerutdanningen i for stor grad har overlatt til den enkelte «spesielt interesserte» å definere digi- tale verktøy ogmediers plass i utdannin- gen og har i liten grad klart å formulere en samlet strategi for implementering. Norgesuniversitetet anbefaler her at utdanningsledelsen på alle nivåer arbei- dermer systematisk for å utvikle digitale læringsformer. FORLENGS INN I FRAMTIDEN I 15 år er det ført mange argumenter for at utdanning og barnehagemå kjenne sin besøkelsestid i forhold til digital kompe- tansebygging. Periodenmellomda og nå har påmangemåter dreid seg omå kjøre baklengs inn i framtiden – uten hensyn til at digital kunnskap er en ferskvare sommå gripes, prøves ut, og reflekteres kritisk over for å kunne vurdere hva som passer for barnehagesektoren og hva som ikke passer. Vi kan ikke forvente at nyutdannede barnehagelærere er i stand til å implementere digitale verktøy i pedagogiske arbeidet dersom de man- gler kunnskaper og ferdigheter og ikke minst, erfaringer og tankesett omhvor- dan de kan anvende det i barnehagen på en funksjonell måte. Alle kan se på en video på nett, men alle kan ikke lage en. Barnehagelæreren bør både kunne produsere en video, og vite hvordan hun kan engasjere barna i å lage en. Skeptikerne, ofte med mangelfulle kunnskaper om pedagogisk bruk av digitale medier, må ikke gis anledning til å avvise teknologi, like lite som entusiastene ukritisk skal få omfavne teknologien.Måletmå være at sektoren kjører forlengs inn i barnehagens digitale framtid, der både utdanningen og barne- hagenmed sin respektive ledelse sitter i førersetet og definere gjennomføringen av det digitale dannelsesprosjektet.

Det er somkjent vanskelig å spå fram- tiden. Imidlertid kan vi med rimelig sik- kerhet fastslå at framtidens barnehage- lærerutdanning og barnehage vil være i endring–ogsåhva gjelder det digitale felt. Teknologien er der, klar til å tas i bruk. LITTERATURLISTE Aukland , S., Gjems, L., Pålerud, T., Seland, M., Røys, H.G. &Ødegård, E.E. (2014). Tekstforslag til revidert rammeplan for barnehagen. Tredjeutkast til rammeplan 2015. Utarbeidet av arbeidsgruppe. Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/contentassets/ d9b3d406b2694e878f630c778cd5621a/ tredjeutkast-rammeplan-19-02-2014.pdf (lest 2.1.16). Breivik , J.M. (2015). Læring i en digital tid. Bergen: Fagbokforlaget. Grønlie , A.M. Foredrag. Utdanningsdirektoratets Fagkonferanse, Oslo, 25.-26.11. 2014. Gudmundsdottir , G. &Hardersen, B. (2012). Småbarns digitale univers. 0-6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Oslo: Senter for IKT i utdanningen. Haug , K.H. (2000). Førskolelærerutdanningens vei mot cyberspace – IKT og nye perspektiver på læring. I: Barnehagefolk nr. 4/2000. Oslo: Habitus as og Pedagogisk Forum. Haug , K.H. (2015). App uten nærhet. Debattinnlegg. Verdens Gang 15. september 2015. Haug , K.H. & Jamissen, G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen . Oslo: Cappelen DammAkademisk. Jacobsen , H., Loftsgarden, M. & Lundh, S. (2013). Barnehagemonitor 2013. Barnehagens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanning (2013). Jæger , H. (2012). Barndommens medialisering – og de voksne. I: Jæger, H. & Torgersen J.K. (red.). Medialisert barndom. Oslo: Universitetsforlaget. King, A. (1993). From Sage on the Stage to Guide on the Side. College Teaching Vol. 41, No. 1, pp. 30- 35. Kunnskapsdepartementet (2011a). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet (2011b). Strategi. Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet. Norgesuniversitetet (2015). Digital tilstand 2014. Norgesuniversitetets skriftserie nr. 1/2015. OECD (2012). Starting Strong III. A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care . OECD Publishing 2012. OECD (2013). Qualitymatters in early childhood education and care: Norway . OECDPublishing 2013. Utdanningsdirektoratet (2015). Ny rammeplan i 2017. http://www.udir.no/Barnehage/ Rammeplan/revidering-av-rammeplan/ (lest 2.1.16). St.meld. 36 (1998–99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. kompetanse og rekruttering 2014–2020. Kunnskapsdepartementet (2012). Nasjonale retningslinjer for den nye barnehagelærerutdanningen.

første steg nr 2 | 2016 | 45