Utdanning nr. 1

55 |

UTDANNING

nr. 15/23. september 2011

Hva ansatte i landets kommuner

kan si og ikke si uten at det

kommer i konflikt med lojalitets-

pliktenman somansatt har

overfor arbeidsgiver, er et tilbake-

vendende tema.

I denne type saker

henviser kommuner gjerne til

sine interne mediereglement.

I forbindelse med en konkret sak besluttet

Sivilombudsmannen å undersøke hvordan

bestemmelser i en kommunes reglement som

gjaldt ansattes rett til å ytre seg offentlig, forholdt

seg til gjeldende grenser for den grunnlovfestede

ytringsfriheten. Uttalelsen kan leses i sin helhet på

Sivilombudsmannens hjemmeside, sak 2014/91.

Ett av punktene

som ble vurdert, lød som følger:

«Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp. Alle

ansatte i X kommune har som privatpersoner rett

til å ytre seg overfor media i den offentlige sam-

funnsdebatten. Ansatte har imidlertid plikt til å

presisere at de uttaler seg som privatpersoner, men

kun om det er nærliggende at misforståelser om

dette ellers kunne oppstå».

Sivilombudsmannen reagerte her på at bruken

av begrepet «privatpersoner» kunne lede ansatte

til å tro at ytringsfriheten ikke omfatter ytringer

fremsatt som fagperson, eller der ansettelses-

forholdet fremgår. Gjeldende rett er at offent-

lig ansatte har et vidt spillerom for offentlig å gi

uttrykk for sine meninger, også om forhold på

egen arbeidsplass og eget fagområde. På bakgrunn

av dette anmodet Sivilombudsmannen kommu-

nen om å vurdere bruken av begrepet «privatper-

soner» i reglementet.

Sivilombudsmannen presiserer at det heller

ikke kan oppstilles et absolutt krav om at den

ansatte uttrykkelig må opplyse om at fremsatte

ytringer står for egen regning. Det avgjørende i så

måte er om det er fare for identifikasjon mellom

arbeidstaker og arbeidsgiver dersom den ansatte

ikke presiserer dette.

Neste punkt som

ble vurdert, lød som følger:

«Kritikk som gjelder eget fagområde og egen

arbeidsplass skal søkes løst tjenestevei ... »

Ved vurderingen av om ytringer fremsatt av

en ansatt eksempelvis i media bryter med loja-

litetsplikten, vil det være relevant å se hen til om

arbeidstaker har forsøkt å løse saken internt først.

Sivilombudsmannen er imidlertid tydelig på at et

absolutt krav om dette er uforenelig med Grunn-

loven paragraf 100. Sivilombudsmannen fant der-

med at det aktuelle punktet gir uttrykk for en for

streng begrensning i den ansattes ytringsfrihet.

Et siste punkt

fra det aktuelle reglementet som

skal trekkes frem her, gjelder punktet om bruk av

sosiale medier:

«Ansatte bør ikke bruke sosiale medier i

arbeidstiden foruten når det er nødvendig for å

utføre tjenstlige oppgaver. Ytringer som kan knyt-

tes til arbeidsforholdet i X kommune, og som er

egnet til å svekke kommunens omdømme, skal

ikke forekomme».

Det er selvsagt uproblematisk at arbeidsgiver

legger begrensninger på ansattes private bruk av

sosiale medier i arbeidstiden. Det problematiske

med det aktuelle punktet er at kommunen synes

å nedlegge et generelt forbud mot at ansatte ytrer

seg på en bestemt måte i sosiale medier.

Til dette påpeker Sivilombudsmannen at gren-

sene for ytringsfriheten er de samme uavhengig av

kanal, enten det er i sosiale medier, i avisen eller

på TV. Så fremt en ytring ikke er undergitt lovbe-

stemt taushetsplikt, og den gir uttrykk for arbeids-

takerens egne oppfatninger, så må det foreligge en

åpenbar fare for at ytringen kan skade arbeidsgi-

vers saklige og legitime interesser før den vil være

urettmessig. Det er altså ikke forenlig med Grunn-

loven å legge særskilte begrensninger for ytringer

i sosiale medier.

Vi har foretatt

en tilfeldig gjennomgang av medie-

reglement og pressereglement i et utvalg kom-

muner. Gjennomgangen viser etter vår mening

at flere av reglementene er modne for revisjon.

Det er særlig grunn til å være oppmerksomme på

reglement utformet før grunnlovsendringen i 2004

som var ment å innebære en styrking av ansattes

ytringsfrihet.

Regulering av ansattes ytringsfrihet

i mediereglement

Lov

rett

Ellen A. Gooderham

Advokat i Advokatfirma Raugland

«Flere av reglementene

er modne for revisjon.»

FOTO

INGERSTENVOLL

55 |

UTDANNING

nr. 1/9. januar 2015

Juss