Utdanning nr 07-2014

Innspill

Danning over bord

Utfordringen fra private skoler gjør det ekstra viktig at den offentlige skolen tar dannings- oppgaven på alvor. Den svenske pedagogen Ellen Key sa: «Dannelse er det som sitter igjen når du har glemt alt det du har lært». Danning er et ullent og kanskje svulstig begrep. Synonymene danning og dannelse brukes om hverandre, og hvorfor jeg bruker det første, vil jeg komme tilbake til. Store norske leksikon defi- nerer begrepet som «formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moralsk holdning gjen- nom oppdragelse, miljø og utdanning». Begrepet allmenndannelse brukes om minimumskravet til befolkningas danning. Jeg mener minimum- skravet må være en allmenn danning – danning for alle, på et høyere nivå. Her vil skolen være instrumentet. For skolen har fått mye av ansvaret for både oppdragelse og miljø i tillegg til hoved- oppgaven sin. Hvordan kan skolen få til mer dan- ning med stadig fler oppgaver som pålegges dem? Idar Kjølsvik i Høgskolen i Nord-Trøndelags danningskommisjon og Universitets- og høgsko- lerådets dannelsesutvalg mener danning er «En holdning til medmennesker og seg selv, til sam- funn, natur og de verdier man måtte ha». Han bruker bevisst ordet «danning», og ikke «dan- nelse», fordi han mener dannelse forbindes med en tradisjonell oppfatning av borgerskap, gode manerer, sang og pianospill. Danning handler ikke om slike ferdigheter, men om de holdnin- gene et menneske trenger i et samfunn som er i stadig raskere forandring. Situasjonen beskrives av den gamle filosofen Heraklit som «panta rei» – «alt flyter». Kjølsvik mener danning er «Å kunne svømme når alt flyter». For å koble dette med Keys beskrivelse kan danning forstås som det du har igjen når du har hoppa over bord og alt ligger igjen i båten. Danning bør være det konstante i det flytende. Den ballasten du har med deg i enhver sammenheng. Aristoteles snakka om phronesis – en praktisk klokskap som vi baserer handling i hver enkelt situasjon på. Det er praktisk å kunne svømme. Skolen styres av Opplæringslova, og paragraf 1-1. Formålet med opplæringa sier mye om dan- ning, men bare eksplisitt at skolen skal gi elevene «utfordringar som fremjar danning og lærelyst». Læreplanens generelle del utdyper formålspa- ragrafen, angir overordna mål for opplæringa og

inneholder det verdimessige, kulturelle og kunn- skapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. Dette gjør den gjennom sju mennesketyper – eller sider av mennesket, som skolen skal fostre i hver elev. Mennesket skal være meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndanna, samarbeidende, miljøbevisst – og integrert. Integrert fordi «Opplæringa har ei rad tilsynelatande motstridande formål». Men dette gjelder: «Opplæringa skal medverke til ei karakterdanning som gir den einskilde kraft til å ta hand om eige liv, pliktkjensle for samfunnsli- vet og omsorg for livsmiljøet». Danning i skolen skjer gjennom utfordringer som fremmer de syv mennesketypene. Det er de som er danningsmåla. Gudmund Hernes – som var utdanningsminister fra 1990 til 1995, sier at sluttmålet for opplæringa er «å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode», og «å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvik- ling». Han var mannen bak den generelle delen av læreplanen som blei innført i 1993 – og vide- reført fra R-94 og L 97 til dagens Kunnskapsløftet (LK 06). Noe konstant i de flytende læreplanene. Målet med opplæringa var elevens sjølrealisering og menneskelighet for samfunnets beste. Dette er et syn som forsøker å forene de individuelle og samfunnsmessige sidene av danning. Læreplanens generelle del er et godt verktøy for lærerens arbeid i skolen, men uten Hernes’ tilleggskommentarer. Å forene sjølrealisering og menneskelighet i klas- serommet tror jeg blir en vanskelig oppgave, og det vil være mer samfunnsnyttig danningsrealisering å fokusere på menneskeligheten. En sak er hvordan det jobbes med danning i den offentlige skolen, en annen er hvordan det er i private skoler. Det er mange som vil ha barna sine på andre skoler enn den offentlige. Grunnen kan være at barna ikke trives eller passer inn i den offentlige skolen, og det kan være at foreldrene synes elevene ikke får god nok opplæring, da spesielt innen danning. I dag må en privatskole være et pedagogisk alternativ eller prega av et spesielt livssyn for å få konsesjon. Mange ser litt forenkla på det og ser det som at en privatskole enten må være tufta på en 100 år gammel peda- gogikk (Steinerskolepedagogikk) eller en 2000 år gammel religion (kristendom). Men en type skoler som ikke er tufta på noen av disse, men som er høyst framtidsretta, er de internasjonale skolene.

Tobias Fogth- Jakobsen

landsstyrerepresentant for Pedagogstudentene (PS) i Utdanningsfor- bundet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

FOTO INGRIDØIAN

«Danning bør være det konstante i det flytende.»

Det finnes internasjonale skoler over hele landet, hvor undervisninga i hovedsak foregår

48 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014