elsen hadde blitt dårligere. Når barna sover ute
på turplassen kan de fortsette leken når de våkner
uthvilte, sier Vegar Bones, pedagogisk leder for
2-åringene i Solbakken barnehage.
Barna sover utendørs der de er, uansett hvor det
måtte være; i en park i byen, i fjæra, eller i skogen.
De sover under åpen himmel året rundt, og kun det
kaldeste eller våteste vær får ungene til å trekke inn
i en lavvo. Barnas foreldre synes at det går over all
forventning å få barna deres til å sove i pose.
FORNØYDE FORELDRE
– Lykke til med å få Emily til å sove et annet sted
enn i vogna si, var det første jeg tenkte. Det har
vist seg å gå over all forventning, sier Christina
Kildal. Arne Jørgen Kjøsnes forteller at datteren
Solveig prater om soveposen hele tiden, og elsker
å ligge på rekke og rad og sove sammen med
vennene sine. Ole Andreas Alsos forteller at dat-
teren Ingrid opplever en enorm turglede. Hun vil
ikke være med pappa på tur lenger, det er kun Tore
som gjelder. De tror at når det er kaldt og surt ute,
er det utenkelig for de fleste voksne å sove ute.
– Slik er det ikke for barna våre, sier Alsos.
SNUR ALDRI
Ved grinda ut mot parkeringsplassen står barne-
hagelærer, Tore Næss, med en gigantisk ryggsekk.
Full av soveposer. Kraftige vindkast og tunge
skyer har hele morgenen varslet om en våt dag. Nå
åpner himmelen seg og regnet bøtter ned. Næss er
primus motor bak soveposeordningen, og ungene
strømmer mot porten.
– Mange foreldre synes først at toåringen deres
er for ung til lange turer og soving ute i sovepose. Det
er ikke tilfelle, de er veldig klare for det, sier Næss
Åtte unger er med på tur samtidig, to dager i
uken. I dag, på grunn av været, for dårligere vær
får vi knapt, skal de til lavvoplassen. Et stykke
unna barnehagen har de en egen naturlekeplass og
vi har brukt fjellvettregel
nr. 8; «DET ER INGEN SKAM
Å SNU» TO GANGER PÅ TI ÅR.
Begge foto:
Solbakken
barnehage
31