35 / 68
i kjenner det langt
inn i sjelen når et
barn gråter. Derfor
prøver vi å få barnet
til å slutte. Mange
tror dessverre
at avledning er en effektiv og god
metode. De fleste har selv blitt avledet
som barn, og det er naturlig for oss å
videreføre de strategiene vi har lært.
Ved avledning får vi barnet over på
noe annet, og er vi heldige lykkes vi
med å få barnet til å slutte å gråte.
Etter 23 år i barnehage har jeg lært og
erfart at det å være sammen med barn
i følelsene er et langt bedre alternativ.
FØLER SEG AVVIST
Forskning har vist at det å prøve å få
barnet til å slutte å føle det det føler,
ved for eksempel avledning, fører til
at barnet føler seg avvist og opplever at
det er feil å føle det det føler.
Det er mer hensiktsmessig å være
sammen med barnet i følelsene. Barn
som opplever voksne som setter ord på
og er sammen med dem i følelser, lærer
bedre å sette ord på egne følelser og
klarer lettere å gjenkjenne dem
hos andre. De klarer seg bedre på
skolen og i arbeidslivet, og lykkes
bedre med å skape varige vennskaps- og
kjæresteforhold. De blir mer empatiske
og får en bedre psykisk helse.
SLIK KAN DU GJØRE DET
Ett typisk eksempel på avledning i
barnehagen er dette:
Stine (3) gråter sårt når mor skal
gå. Mor prøver å få henne til å
slutte ved å avlede og dirigere
henne bort fra følelsen. Hun sier:
«Vet du hva Stine? I dag fyller
Nils året og dere skal ha selskap i
barnehagen. Det blir vel gøy? Når
jeg kommer og henter deg skal vi
til farmor å spise pannekaker. Det
blir vel kjekt? Nå skal Tore passe på
deg. Mor går og Stine gråter.
Tore tar imot og fortsetter der mor
slapp: «Hva har du lyst å gjøre?
Vil du leke med dukkene sammen
med Nina, eller vil du bake boller?»
Stine fortsetter å gråte selv om
Tore kommer med nye spennende
tilbud.
Hvordan kan mor og Tore være
sammen med Stine?
Når mor leverer sier hun: «Uff da
Stine! Du blir visst veldig lei deg
når jeg skal gå. Du vil aller helst
være sammen med meg. Jeg vil også
helst være sammen med deg. Men
mor må på jobb. Tore skal passe på
deg til jeg kommer og henter deg
etter fruktmåltidet». Tore tar imot
og sier: «Du ble jammen lei deg når
mor gikk. Jeg skal passe på deg.
Kom skal du få sitte litt på fanget
mitt». Stine gråter og Tore fortset-
ter å sette ord på følelsene til hun
har roet seg.
BARNET GRÅTER MER
Barn som ikke er vant med å bli møtt
på følelsene, vil ofte reagere med å
gråte enda mer når de får bekreftelse
på denne måten. Det er naturlig, men
etter hvert som barnet erfarer at vi er
sammen med dem i følelsene, blir det
lettere å trøste. Følelser er ikke farlige,
men det er farlig å undertrykke dem.
Det er viktig å være sammen med
barn i alle følelser, også de positive.
Ved å være sammen med og sette ord
på positive følelser som glede og nys-
gjerrighet bidrar du til at barnet føler
seg sett og bekreftet. Det er igjen med
på å bygge barnets selvfølelse. Husk at
alt du legger inn av omsorg, trøst og
gode opplevelser kommer ut igjen som
psykisk helse hos barnet.
Barn som opplever voksne som setter ord på og er sammen med dem
i følelsene lykkes bedre, blir mer empatiske og får bedre psykisk helse.
Vær sammen
med barnA i følelsene
TEKST:
Monica Dybing
Førskolelærer, spesialpedagog og coach.
Foredragsholder og COS- instruktør for blant
annet barnehager, skoler og foreldre.
monica@monicadybing.noFoto:
Ingeborg Skrudland
I
hvert nummer inviterer vi fagfolk som
jobber opp mot barnehager til å skrive
om et tema de brenner for.
SIDEBLIKK 35