26 / 68
Margreth Olin likte seg ikke i barnehagen. Derfor bestemte 5-åringen
seg for å slutte. Hun sørget selv for et annet sted å være.
F
ilmskaper Margreth
Olin er kjent for
sine dokumentar-
filmer. Sist ute er
filmen
Barndom
,
der hun følger
barnehagebarn i et helt år.
Fra Margreth var tre til hun var fem
år gikk hun i Ringstad barnehage på
Stranda på Sunnmøre. Hun følte seg
ensom i barnehagen, og hun var redd
for de store guttene.
– Jeg hadde større glede av å være
sammen med voksne. Livet ga mening
når jeg var omgitt av folk jeg var trygg
på, sier hun.
BESTEVENN
Den dagen hun datt av huska og fikk
den i bakhodet, var det nok. Hun
bestemte seg for å slutte i barnehagen.
Hun likte seg ikke der. Ikke i det hele
tatt. Margreth var et forsiktig barn. I
barnehagen ble det for mange unger
og for utrygt.
Da de andre barna gikk inn for å spise,
gjemte Margreth seg. Hun løp ned til
Grand kafé i Stranda sentrum. Kafeen
ble drevet av hennes beste venninne i
verden, Emma, 70 år og barnløs.
– Jeg spurte Emma om jeg kunne få
være hos henne, mens foreldrene mine
var på jobb.
Emma var en travel forretnings-
kvinne, med 80 fabrikkarbeidere
til middag hver dag, i tillegg til
barnedåper, bryllup og begravelser.
Begge foreldrene til Margreth
jobba på Stranda handelslag, som lå
i etasjen under Grand. I tredje etasje
SLUTTET SOM
FEMÅRING
TEKST OG FOTO:
Bente Bolstad
Frilansjournalist
bente.bolstad@gmail.com– Jeg var et tenkende barn, stille og
tilbakeholden. De andre barna hadde
noe mellom seg som jeg ikke klarte
å være en del av. Jeg hadde lyst til å
være et annet sted. Men jeg hadde et
rikt indre liv, forteller Margreth Olin.
MITT BARNEHAGEMINNE
26