50 / 68
kaler og barnehagerom minner mer om åpne
kontorlandskap, eller lekebutikk enn levende
steder for lek. Det som møter barna innenfor
terskelen er avgjørende for hvem de er og blir,
sier Elisabeth Nordin Hultman i boken «Ped-
agogiske miljøer og barns subjektskapning»
(’04) Rom som ikke åpner for muligheter til å
utforske, skape etter eget hode, eller leke for-
tellinger gjør at mange barn uttrykker et slags
indre kaos. Noen blir rastløse, andre destruk-
tive, eller motløse. Mange steder ser vi barn
som kun leker korte sekvenser før de begynner
på noe nytt. Pedagogen kan lett tolke dette
som utviklingsvansker – særlig hvis vi ut fra et
tradisjonelt utviklingspsykologisk ståsted ser at
barnet avviker fra forestillingen om normalbar-
net. I stedet for å se hva vi tilbyr barna å tenke
ut ifra, plasserer vi årsaken til problemet kun i
barnet selv. Vi burde heller ta inn over oss at de
samme barna blir langt mer kompetente i rom
som gir dem ideer og lekelyst. Rommet hjelper
dem å tenke, være og skape seg selv. Hva vi tilbyr
barna å leke med er helt avgjørende for deres
muligheter til å bygge opp lange tankerekker,
oppleve mening og oppdage nye sammenhenger.
LØSE DELER KONTRA LEKETØY
Med gode hensikter handler barnehager inn
nytt leketøy fra lekebutikker og kataloger, for
så å oppdage at barnas interesse for tingene
ofte varer i kort tid. Mye leketøy er for ferdig og
statisk til at mulighetenes tankegang får næring,
eller blir utfordret på noe vis (Hansson ’16) Mye
er laget for at beige voksne skal kjøpe og gir lite
spillerom for barnas egne tanker og ideer. En
enkel undersøkelse blant personale og foreldre,
er å spørre hva de tok i for å skape lek da de var
barn. Da svarer de ofte: planker, pappesker, rør,
tepper, kongler og lignende – intuitivt materiell
uten behov for fasit, eller manual. Jeg velger å
bruke uttrykket «løse deler» for å betegne dette
materialet. Det er direkte oversatt fra engelsk
og var opprinnelig et uttrykk arkitekt Simon
Nicholson brukte for å beskrive materialer som
får kreativiteten på gli (The theory of loose
parts, Daly ’15) Barna må ha rik tilgang på ting
som ikke har en forhåndsdefinert funksjon.
Hver gang man tar i slikt materiell kan det bli
noe nytt, eller omdefineres til å bli noe man
trenger (Thorbergsen ’07 og Olofsson ’93) I Reg-
gio-Emilia – tradisjonen er slik materiale omtalt
som udefinerbare (Nicolaysen ’10) fleksible, eller
åpne. Et annet uttrykk er råmateriale – kontra
det ferdigproduserte (Dewey i Hansson ’16)
Hvorfor er det så lite å se av slikt materiale i
barnehagene? Det kan være fordi beige voksne,
som leser verden gjennom en formalisert tanke-
gang, anser det som rot og ikke ser muligheter
slik barna gjør. Vi må bli flinkere til å vurdere
materialets
lekeverdi
, det vil si hvor lenge barna
har glede av tingene, hvor ofte de tas i bruk og
hvor variert barna anvender dem. (Øksnes ’14)
TRENGER PLANKER OG RØR
Et eksempel på hva løse deler kan bety for
leken kan man finne i bilkroken. Der har barna
mange biler å kjøre med, men de fleste søker
nye muligheter til hva den kan brukes til. Noen
ender opp med å kaste dem omkring. Da kjøper
voksne bilteppet i håp om at bilene skal gå inn for
landing. Kan barna utforske, skape noe verden
aldri før har sett, eller gå inn i langvarig fanta-
silek med et slikt teppe? Det har sine begrens-
ninger. Da tilfører vi bilgarasjen. Hva kan barna
skape etter eget hode med den? Med mye leketøy
lukker vi muligheter, heller enn å åpne for dem.
Vi glemmer også at mye er skapt for alenelek på
rommet hjemme. I barnehagen er leken et sosialt
prosjekt. Da må vi gi barna materialer å samar-
beide om.
Hvis man mener at leken med bilene er viktig
for barna, trenger de løse deler som råvarer til å
bygge opp en verden rundt bilene – noe å bygge
garasje, broer og byer med – etter eget hode.
Planker og rør er eksempel på materiell som
kan fungerer som førstehjelp. De blir til veier
og tunneler. Annet materiale kan være klassiske
treklosser, togbanen, teppefliser og naturmate-
JEG MENER alle barnehager skal diskutere
hvordan vi kan tilby materialer med ulike
egenskaper – noe hardt og mykt, noe som
kan renne, trille, lyse OG formes.
FAG OG FORSKNING
50