Første Steg nr. 2-2017

48 / 68

Dypere lek med
bedre lekemateriell
Lekemateriell er av stor betydning for leken. Barn mister fort
interessen for ferdigproduserte leker. Når de får bildekk, tepper og
rør som ikke har en forhåndsdefinert funksjon kan de leke i timevis.
D e siste åtte årene har jeg
arbeidet som omreisende
kursholder og har vært på
besøk i mange lekerom. Det
som slår meg er mengden med
tilfeldig plastleketøy man kan
finne i hyllene. Når jeg snakker med pedagoger
som har jobbet i barnehage en årrekke, forteller
de at den store mengden leketøy er et nokså nytt
fenomen. Jeg savner en refleksjon rundt denne
utviklingen. Fremmer eller hemmer vi den dype
leken med materialene vi tilbyr?
LEKENS MANGE ANSIKTER
Ingen årsplaner blir skrevet uten å gi leken godt
med plass. «Leken er et mål i seg selv» er et
mantra som går igjen. Barna leker for å kjenne
den gode opplevelsen av å være hengivent opps-
lukt av noe. (Knoop ’13) Leken kan ha mange
ansikter. Det kan være de opplever lek når de
utforsker noe – fra hvordan kroppen til materi-
alenes egenskaper virker. Det kan også være de
skaper noe etter eget hode – setter materialer
sammen på nye måter og lager noe verden aldri
før har sett. Det kan også være de lager fantasi-
fortellinger som de lever seg inn i – enten i form
av rollelek, eller i lek med figurer.
LEK – EN MÅTE Å TENKE PÅ
For å forstå hva barna trenger i et godt lekemiljø
kan synet på lek som en form for mental til-
stand , eller en måte å tenke på, inspirere. I vår
nordiske, pedagogiske tradisjon er det først og
fremst Birgitta Knutsdotter Olofsson som har
løftet denne måten å se på lek (Olofsson ’93) Når
lek betraktes som en måte å tenke på, ser vi at
den påvirker måten man møter verden, ser den
og tar del i den.
For å gjøre lekens tankegang enda tydeligere
kan den settes opp imot en annen måte å tenke
på (jf. Guilfords teori om ulike tankestiler –
konvergent og divergent tenkning, Haabesland
og Vavik ’00) La oss her kalle motsatsen til lek
for den formaliserte tankegangen. Da tolker man
verden slik den framstår foran øynene. Klare
rammer, kontroll og grenser foretrekkes. Her
er man opptatt av at det man driver med skal
være fremtidsrettet og nyttig. Man foretrekker
fasitsvar for å komme raskt fram til tydelige mål.
Med denne tankegangen er man praktisk, styrt
av ansvar og plikt. Hvis den hadde hatt en farge,
ville det vært beige – den fornuftige fargen man
ikke kan gjøre store feil med.
LEKENDE TANKEGANG
I det man kommer inn i et rom med lekende barn
møter man en langt mer fargerik tankegang –
den lekende . «Blir du med ut å fly?» Sammen med
barna kan man lette fra bakken og fly! Langt fra
den formelle fasiten ser verden helt annerledes
ut. Her er alt mulig, ofte fordi det er på liksom ,
men ikke bare: Når man ser barn få tak i mate-
rialer uten oppskrift, ser de muligheter ganske
snart. «Hva kan jeg bruke denne til?» De er
avhengig av materialer å eksperimentere med.
Lekens tankegang skiller seg fra den formaliserte
fordi man er mer opptatt av å være i prosessen,
enn å nå fram til målet. Improvisasjon er mer
TEKST:
Trude Anette Brendeland
Barnehagelærer, forfatter og
kursholder i
jobber i «Eventyrhuset lekeverksted»
i samarbeid med Fantoft gård
studentbarnehage, Bergen.
FAG OG FORSKNING 48