43 / 68
A
vdelingen er
akkurat ryddet, og
vi gjør oss klare til
samlingsstund.
Sebastian (2) ligger
halvveis inne i en
romdeler, og jeg klarer å stoppe meg
selv rett før jeg skal rope; «Kom igjen
Sebastian, nå er det samling». Jeg
legger meg ned på gulvet foran ham,
og ser at han så vidt har en tåre i
øyekroken. Jeg spør «savner du
mamma?». Tårene hans begynner å
trille ned langs kinnene, og et sukk går
gjennom hele kroppen hans. «Ja» sier
han hulkende, og kryper sakte mot
mine utstrakte armer og tar imot
kosen. Samlingsstunden fortsatte uten
oss. Vi satt i den andre enden av
rommet og kikket på bildeboken
Sebastian hadde laget med bilder av
familien sin.
MØTER BARNA I FØLELSENE
Denne situasjonen har nok de fleste
opplevd i barnehagen. Hvordan den
ansatte toner seg inn på barnet har alt
å si for hva som vil skje videre i sam-
handlingen.
Jeg skal akkurat til å si «Kom igjen Sebastian, nå er det samling»,
men ser at han så vidt har en tåre i øyekroken. Samlingsstunden
fortsetter uten oss.
Det er flere måter å forklare hvordan
jeg agerte i praksisfortellingen jeg
har presentert. Jeg har her brukt den
relasjonskompetansen jeg opparbei-
det meg, og tonet meg inn på barnet
gjennom det som Stern ville kalt for
affektiv inntoning, eller det som ofte
blir brukt i barnehagen; jeg «møtte
barnet i følelsen». Min relasjon til
gutten ble styrket av min handlings-
måte; jeg klarte å anerkjenne hans
følelser, og jeg viste Sebastian at jeg
bryr meg om ham og hans opplevelse.
Jeg blir en han kan stole på at ser ham.
For å få til slike situasjoner må vi ha en
god relasjon med barnet før det skjer.
Fordi jeg kjente denne gutten godt,
kunne jeg «legge ordene i munnen» på
ham. Når du lærer å kjenne barnet kan
du tolke dets signaler, uten at barnet
trenger å bruke verbalspråket sitt.
LÆRT GJENNOM ERFARING
Det er av erfaring og egeninteresse
jeg har lært å møte barn på denne
måten, og dessverre i altfor liten grad
gjennom min utdanning. Jeg har vært
heldig og fått god erfaring gjennom
arbeidsplassen min og med gode og
faglig sterke kollegaer. Nyutdannede
barnehagelærere gis alle mulige
verktøy for å mestre og formidle det
faglige innholdet i samlingsstunden.
Men hvordan vi skal håndtere en
gutt som Sebastian, som ikke hadde
forutsetningene for å delta på sam-
lingsstunden fordi han savnet moren
sin, får vi ikke nok kunnskap om. Når
en masterstudent i en facebook-tråd
spør om relasjonskvalitet handler om
trygghetssirkelen, så er det tydelig at
utdanningen vår har en vei å gå for å
utdanne relasjonskompetente barne-
hagelærere.
God relasjonskvalitet må ikke bli
avhengig av hvilke barnehageansatte
barnet omgås hver dag, det må gis den
plassen i vårt felles kunnskapsgrunn-
lag som den fortjener.
– Savner du mamma?
TEKST:
Richard Nykvist
Går 4. året deltid på barnehagelærerutdanningen
ved Høgskolen i Sørøst-Norge og jobber som
assistent i Glitne Kanvas-barnehage i Tønsberg
richard.nykvist@hotmail.comFoto:
Magnus L. Tangerud
I hvert nummer inviterer vi en student
til å skrive om et tema studenten
brenner for.
STUDENTBLIKK 43