Utdanning nr. 11

7 |

UTDANNING

nr. 11/5. juni 2015

Lærerutdanning

Ti år med reformtiltak har ikke gitt raskere studenter

STUDIEPROGRESJON:

I 2011–2013 ble det årlig oppnådd 45,5 studiepoeng

i gjennomsnitt per heltidsstudent, bare 1,5 poeng mer enn i 2003. Ti år med

reformtiltak for å redusere frafall og gi raskere gjennomføring av høyere

utdanning, har ikke har gitt resultater, konkluderer Riksrevisjonen. (©NTB)

Svensk utdanningssystem under lupen

KOMPETANSENIVÅ:

Ifølge OECD ser det ut til at kunnskapsnivået blant unge

svensker er fallende. Nå har den svenske regjeringen bedt OECD granske

utdanningssystemet for å se om det gir den kompetansen som næringslivet

etterspør, skriver Dagens Nyheter. (©NTB)

Faggruppe sier nei

til barneskolelærere

i ungdomsskolen

Lærere som er utdannet for å

undervise i barneskolen, bør

ikke få være lærere på ung-

domsskolen. Det mener en fag-

gruppe i sin sluttrapport til

Kunnskapsdepartementet.

TEKST

JørgenJelstad |

jj@utdanningsnytt.no

Den gamle allmennlærerutdanningen

ble refor-

mert i 2010 og delt i to løp. Ett løp for å utdanne

lærere til å undervise 1. til 7. trinn (GLU 1-7), og ett

løp for å utdanne lærere til å undervise på 5. til 10.

trinn (GLU 5-10).

I et rundskriv i 2014 åpnet imidlertid Utdan-

ningsdirektoratet for at lærere utdannet gjennom

GLU 1–7 også kan ansettes på ungdomstrinnet.

Denne praksisen møter nå sterk kritikk i en rap-

port fra en faggruppe som gir råd til Kunnskaps-

departementet.

– En student som velger GLU 1-7, blir spesialist

på de første sju årene. I ungdomsskolen har man

karaktersetting, en helt annen aldersgruppe og ulik

fagdidaktisk tilnærming. En lærer fra GLU 1–7 er

ikke kvalifisert til det arbeidet, akkurat som en lærer

utdannet gjennomGLU 5–10 ikke får lov til å under-

vise 1.–4. trinn, sier professor Elaine Munthe, som

leder følgegruppen for lærerutdanningsreformen.

– Tilbake til allmennlærerutdanningen

Følgegruppen mener man gjennom en slik tøy-

ing av regelverket underminerer hele intensjonen

med en mer spesialisert lærerutdanning.

– Da vender man jo tilbake til den gamle all-

mennlærerutdanningen, sier Munthe.

I rundskrivet fra Utdanningsdirektorat åpnes det

for at utdannede gjennom GLU 1–7 kan undervise

på ungdomstrinnet så sant de har utdanning «som

samlet utgjør minst 240 studiepoeng og har 30/60

studiepoeng relevant utdanning i faget».

– De krever 60 studiepoeng i engelsk, norsk

eller matematikk dersom man skal undervise i

disse fagene, men det kan du få gjennomGLU 1–7.

Dermed innebærer dette at man kan gå rett inn

og undervise på ungdomstrinnet, selv omman har

utdannet seg for å undervise på barnetrinnet, sier

Munthe.

Støttes av Pedagogstudentene

Leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbun-

det, Marie Furulund, støtter kritikken fra følge-

gruppen.

– Grunnskolelærerutdanningen ble delt opp

for å gi differensierte løp. GLU 1–7 skulle utdanne

eksperter på barnetrinnet, mens GLU 5–10 skulle

gi mer kunnskap om de eldre barna. Da blir det

rart at de som utdannes gjennom GLU 1–7, alli-

kevel kvalifiserer for å undervise på høyere trinn,

sier Furulund.

Å slippe barneskolelærere

inn i ungdomsskolen vil

slå beina under spesiali-

seringen i den nye grunn-

skolelærerutdanningen,

advarer forskere.

ILL.FOTO

ERIKM.SUNDT

Professor Elaine Munthe

har ledet følgegruppens

arbeid.

FOTO

UNIVERSITETET ISTAVANGER

– Godt

innspill

– Det bør absolutt

vurderes hva som skal

kvalifisere for stillinger

på forskjellige trinn,

sier statssekretær

Birgitte Jordahl (H)

i Kunnskapsdeparte-

mentet.

Birgitte Jordahl sier til

Utdanning at da allmenn-

lærerutdanningen ble

delt i to løp, GLU 1–7 og

GLU 5-10, måtte dette

tilpasses regelverket.

– Vi hadde et system

for å vurdere hva slags

kompetanse som kreves

for ansettelser på ulike

trinn, og GLU-utdan-

ningene er tatt inn i det

regelverket som lå der.

Derfor er tilsettings-

kravene blitt slik, sier

Jordahl.

– Hva mener dere om

innspillet fra følgegrup-

pen?

– Det er helt greit at de

løfter denne debatten og

presiserer at det kan få

noen uheldige konsekven-

ser, sier Jordahl.

– Så dere er ikke

uenige med følgegrup-

pen?

– Nei, det er et godt

innspill. Det bør absolutt

vurderes hva som bør

kvalifisere for stillinger

på forskjellige trinn.

Da må vi også definere

hva som er forskjellene

mellom barneskolepeda-

gogikken og ungdoms-

skolepedagogikken, sier

Jordahl.