Table of Contents Table of Contents
Previous Page  48 / 60 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 48 / 60 Next Page
Page Background

48 |

UTDANNING

nr. 2/27. januar 2017

Kronikk

Er «lesson study» og læreres

arbeidstidsavtale på kollisjonskurs?

Er det på tide å se arbeidstids-

avtalene i lys av forskning på

kollektive læringsprosesser?

ILLUSTRASJON

ToneLileng |

post@tonelileng.no

Fra det tidspunkt

«TIMSS Video Study» møtte

offentlighetens lys, har undervisningens betyd-

ning for elevers læring fått stor oppmerksomhet

i utdanningsforskningen. Boken basert på denne

studien, «The Teaching Gap» (Stigler & Hiebert,

1999), har medført enorm interesse for «lesson

study». Det er en skolebasert profesjonell utvik-

lingsprosess som baseres på at lærere i samarbeid

søker å utvikle egen undervisning. Lesson study

tar utgangspunkt i at en gruppe lærere observerer

felles planlagt undervisning (en forskningstime),

hvor lærerne har stilt spørsmål (forskningsspørs-

mål) de ønsker å finne svar på i løpet av lesson

study-syklusen (figur 1). Lærerne samler inn data

om elevers læring og analyserer dataene etter endt

undervisning, alt med ett mål for øye: å utvikle

egen undervisningspraksis til det beste for elev-

ers læring.

Selv om bruk av lesson study utenfor Japan øker

i ekspressfart, ser det likevel ut som om sentrale

aspekter ved lesson study ikke har blitt overført

til andre kontekster (Bjuland & Mosvold, 2015;

Fujii, 2014, 2016). Samarbeidet i å planlegge en

forskningstime er eksempelvis mindre verdsatt

av lærere utenfor Japan (Fujii, 2016), noe som kan

handle om at utdanningssystemer i ulike kontek-

ster har ulike verdier og at nye tilnærminger (som

lesson study) tolkes i lys av utdanningskonteksten.

I Norge har forskning tilknyttet lærerstudenters

møte med lesson study fått mest oppmerksomhet

(for eksempel Bjuland & Mosvold, 2015). Disse for-

skerne fokuserer både på utfordringer og mulig-

heter for lesson study i norsk lærerutdanning,

men synliggjør også mangel på forskning knyttet

til utfordringer og muligheter i norsk skole. Faus-

kanger (i vurdering) studerer hvilke utfordringer

og muligheter ved bruk av lesson study lærere

fremhever etter et første møte med metoden, når

skriftlige refleksjoner fra lærere ved fire norske

ungdomsskoler analyseres. Denne kronikken byg-

ger på Fauskanger (i vurdering).

Lesson study og lærende

organisasjoner

Utvikling av skolen som en lærende organisasjon

er et mål på alle skoler. I denne sammenheng

fremheves en samarbeidskultur hvor lærere i fel-

lesskap setter mål, planlegger undervisning og

bruker data fra undervisning til å utvikle egen

undervisning for å optimalisere elevers læring. I

lærende nettverk er læring en kontinuerlig pro-

sess hvor «lærere må omstrukturere sine kunn-

skaper og sin overbevisning og deretter, basert på

undervisningserfaring, integrere den nye infor-

masjonen i sine praksiskunnskaper» (van Driel,

Beijaard, & Verloop, 2001, s. 140). Lesson study er

en tilnærming til læreres profesjonelle utvikling

hvor læring i samarbeid med kollegaer er sentralt.

I Japan er målet med lesson study utvikling av

undervisning for å møte både langsiktige og kort-

siktige mål for elevers læring og utvikling. Selv

om japanske lærere kan bruke tid på lesson study

daglig, tar det noen ganger mer enn et halvt år å

utvikle en oppgave og planlegge en forskningstime

(Fujii, 2014, 2016). Den grundige planleggingen av

forskningstimen starter med et forskningsspørs-

mål, knyttet til hvordan et «gap» – forskjellen

Janne Fauskanger

førsteamanuensis

Institutt for grunnskole-

lærerutdanning, idrett og

spesialpedagogikk

Det humanistiske fakultet

Universitetet i Stavanger

FOTO

PRIVAT

>

Figur 1.

Lesson study-syklusen (oversatt og tilpasset fra Murata, 2011, s. 14).