Utdanning nr. 21

38 |

UTDANNING

nr. 21/9. desember 2016

Færre bøker

til

byskolene

Aktuelt

Mens enkelte småkommuner kan fylle hyllene i skolebiblioteket med

gratis kulturfondbøker, må skolene i Bergen kjøpe inn stadigmer selv.

TEKST

GuriFjeldberg

I år kjøper

Kulturrådet inn norsk sakprosa og

skjønnlitteratur til barn og unge for 36,7 millioner

kroner. En ny fordelingsnøkkel for disse såkalte

kulturfondbøkene trådte i kraft 1. januar 2015. Den

skulle sikre mer rettferdig fordeling. Heretter blir

bøkene fordelt etter kommunens innbyggertall.

Oslo får flest, Bergen får nest flest, deretter følger

Stavanger.

Minst ett sett til hver eneste kommune

Uansett hvor små de er, skal imidlertid alle Norges

428 kommuner ha minst ett sett. Da blir det for-

holdsvis færre igjen til storbyene. I Bergen tar altså

byens skolebibliotek smellen.

Ett sett bøker er de titlene av norsk skjønnlitte-

ratur somKulturrådet mener holder mål litterært.

I 2015 utgjorde dette 118 titler for barn og unge. I

tillegg kommer noe sakprosa og oversatt litteratur.

I Hordalands lille øykommune Fedje er øyas

eneste skole nærmeste nabo til øyas eneste

bibliotek. Ved hjelp av kommunens sett av kul-

turfondbøker fylles hyllene fort til randen i dette

kombinasjonsbiblioteket.

Midtun skole i Bergen:

Åtte bøker til 400 elever

I Bergen skal derimot fem sett fordeles på 89 sko-

lebibliotek.

– Innkjøpsordningen ble lagd for folkebiblio-

tekene. Den skulle samtidig sikre forfatterne en

minsteinntekt og forlagene et forutsigbart minste-

salg, sier biblioteksjef Leikny Haga Indregaard ved

Bergen offentlige bibliotek. Hun viser til at spred-

ningen til skolebibliotek kan anses som en bonus.

Da Utdanning nylig besøkte Midtun barneskole

i Fana bydel, hadde de nettopp mottatt sin andel,

som de får tildelt gjennom opplæringskontoret.

Åtte bøker til 400 elever.

Hver kommune står selv for fordelingen av sine

eksemplarer. Ofte forvalter hovedbiblioteket kom-

munens andel.

I Stavanger deler hovedbiblioteket likt med

skolebibliotekene. I Oslo reserverer Deichmanske

bibliotek i underkant av halvparten til sin skole-

samling. I Bergen prioriterer hovedbiblioteket seg

selv og sine bydelsavdelinger.

Men Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør

for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, vil

ikke kritisere prioriteringen til bergensbiblioteket.

– Dette er helt i tråd med folkebibliotekets

mandat. De skal tjene allmennheten, sier han.

Velger skolebiblioteket

framfor bydelens

I et offentlig bibliotek er hver bok tilgjengelig for

langt flere potensielle lånere enn i et skolebiblio-

tek. Mens hovedbiblioteket i Bergen fordeler 16

sett med barne- og ungdomsbøker til seg selv og

sine seks avdelingsbibliotek, får opplæringsavde-

lingen de fem settene som blir til overs.

Midtun skole hører til dem som har minst grunn

til å klage. Bare 500meter unna ligger bydelsbiblio-

teket i Fana. Der er utvalget av bøker langt rikere

enn i skolebiblioteket. Likevel forteller både elever

og lærere at de foretrekker skolebiblioteket fordi

det er lettvint.

I fjor lånte hver elev ved Midtun skole i gjen-

nomsnitt 18,7 bøker. Når bydelsbiblioteket gjør

et anslag for samme lånegruppe, ender de på 10

utlån pr. barn.

Intet eget budsjett

– Det er mye enklere å stikke innom her på sko-

lebiblioteket enn å dra til det offentlige biblioteket

etter skoletid, sier 7.-klassingene Hanna Brand-

stadmoen og Ida Vevle Kristoffersen.

Riktignok har de lest stadig mer av det som fins

i hyllene, men som bibliotekassistenter får de også

vite om nyanskaffelser først.

Her har lærer Betty Juell Fjelltveit fem timer i

uka til bibliotekarbeid. I tillegg har hun, etter søk-

nad, «ansatt» fire sjuendeklassinger som hjelp til

å holde orden.

Enkelte donerte bøker får plass i hyllene. Ellers

fyller Juell Fjelltveit på med nyinnkjøp i fortlø-

pende dialog med ledelsen.

– Jeg får boktips fra kolleger, fra bestselgerlister,

fra lesekampanjer og ikke minst fra elevene selv,

forteller hun.