Utdanning nr 20

17 |

UTDANNING

nr. 20/28. november 2014

år reiste 17. 13 kom tilbake før jul, sier Katy.

– Men vi kan ikke ha videregående skole uten

yrkesfag. Det vil undergrave hele skolen, sier Katy

Langseth fast.

Hun viser til at i Skype-prosjektet går i gjen-

nomsnitt halvparten av dem som begynner på

studiespesialisering over til yrkesfag i løpet av det

første året. Er skolen i Båtsfjord uten yrkesfag, vil

mange være uten tilbud.

Den yrkesutdanninga som nå blir avvikla i Båts-

fjord, har vært en moderert form av ett år på skole

og tre år i bedrift, men med noe mer skole enn

en «ortodoks» gjennomføring av et slikt opplegg.

Katy mener det har vært et godt opplegg. De unge

gjennomfører.

Høyrepolitikk fra Arbeiderpartiet

Men hvorfor engasjerer det arbeiderpartidomi-

nerte politiske apparatet i kommunen seg i en

privat skole?

– Hvert år har det vært usikkert om fylkeskom-

munen vil opprettholde sitt fjernundervisnings-

tilbud. Det kan vi ikke leve med, svarer ordfører i

Båtsfjord, Geir Knutsen (Ap).

– Utdanning må være forutsigelig. I tillegg veit

vi av erfaringene fra den kommunale videregå-

ende skolen at vi kan drive skole, sier han, og

fortsetter:

– Det gjennomsnittlige utdanningsnivået i

Båtsfjord er lavt. Det bør opp, skal vi sikre en god

utvikling. Da må vi tenke langsiktig, over genera-

sjoner, understreker ordføreren.

– Hva er det kommunen ikke får råd til, fordi politi-

kerne har bestemt å bruke mye penger på skolen?

– Vi ser skoleutgiftene som utgifter for å sikre

kommende inntekter, og har ikke satt opp det

regnskapet. Men det er helt klart at kommunen

går tungt inn økonomisk i dette.

– Båtsfjord er en arbeiderpartibastion. Privatskoler er

høyrepolitikk. Hvordan henger dette sammen?

– Det er fylkeskommunens oppgave å drive

videregående skole i Båtsfjord. Men når det poli-

tiske flertallet i fylkeskommunen ikke er enig, må

vi ta del i det tverrpolitiske samarbeidet for å sikre

videregående skole i Båtsfjord. Elever, foreldre,

ansatte og næringsliv ønsker dette. Da må kom-

munen være med, sier Geir Knutsen.

- Riv, ruskende galt

Johnny Ingebrigtsen (SV), leder i hovedutvalget

for kompetanse i Finnmark fylkeskommune, lager

liten storm i telefonrøret når vi, tilbake i Utdan-

nings redaksjon, ringer ham i Vadsø:

– Dette er riv, ruskende galt! Den private videre-

gående skolen i Båtsfjord går utover det offentlige

videregående skoletilbudet i resten av fylket, sier

han og fortsetter:

– Det vil bli mindre overføring av statlige mid-

«Den private videregående skolen i Båtsfjord går utover

det offentlige videregående skoletilbudet i resten av fylket.»

Johnny Ingebrigtsen (SV) leder i hovedutvalget for kompetanse i Finnmark

Seks år med kommunal

videregående skole

I august 2003 åpnet daværende utdanningsminister Kristin Clemet

Norges første og eneste kommunale videregående skole utenfor Oslo.

Båtsfjord videregående skole,

med 34 elever,

skulle bli spydspiss for Bondevik-regjeringens

politikk med å overføre fylkeskommunens oppga-

ver til kommunene. Flere kommuner hadde lukta

på ideen, men bare Båtsfjord gjennomførte.

– Kommunen har flyttet fjell ved å lykkes med

denne satsingen, sa Kristin Clemet.

Inntil da hadde Nordkapp videregående skole

drevet grunnkurs som filial i Båtsfjord. Nå skulle

ungdommen slippe å bo på hybel i Kirkenes eller

Vadsø.

Den kommunale skolen klarte å holde på elev-

ene sine:

I skoleåret 2006/2007 sluttet bare én elev på

Båtsfjord videregående skole. Det tilsvarer omtrent

to prosent, sto det å lese i Finnmark Dagblad vin-

teren 2008. Samtidig droppet 311 elever ut av de

fylkeskommunale skolene i Finnmark. Til Finn-

mark Dagblad forklarte Båtsfjord-rektor Elin Horn

det gode resultatet med at elevene var mer synlige

på den lille skolen, og at de bodde hjemme.

Forsøksordningen, som opprinnelig skulle

avsluttes i 2007, ble forlenget til 2009.

Da var regjeringen gått fra blå til rødgrønn. De

rødgrønne var ikke interessert i å videreføre den

kommunale videregående skolen. Fylkeskom-

munen ønsket heller ikke at prosjektet skulle

videreføres. Fylkeskommunen fikk trekk i ram-

metilskuddet per elev som gikk i Båtsfjord, og det

kostet den dyrt.

Fylkeskommunen tilbød førsteåret på videre-

gående som fjernundervisning med toveis lyd og

bilde i Båtsfjord, lik tilbudet de andre kommunene

som manglet videregående skole. I Båtsfjord ble i

tillegg noe lokale lærerressurser opprettet. Dessu-

ten kranglet båtsfjordingene seg til å få hele det

videregående utdanningsløpet i Båtsfjord, i kom-

binasjon med Skype og lokalet plasserte lærere.

Men i 2014 gjør fylkeskommunen endelig vedtak:

videregående trinn 2 og 3 i Båtsfjord skal legges

ned. De siste elevene med dette tilbudet går ut i

2015.

Styrerepresentantene i Båtsfjord Private vide-

regående skole sier i dag til Utdanning at både

offentlige evalueringer og erfaringene i Båtsfjord

tilsier at den kommunale skolen var vellykka.

ler til fylkeskommunen på grunn av den private

skolen. Dermed blir det mindre penger til de andre

videregående skolene i fylket. Samtidig må vi

bruke ressurser på både inntaket og andre lovpå-

lagte kostnader for den nye skolen, sier han.

– Dette har vært prøvd før, sier Ingebrigtsen,

og sikter til den kommunale videregående skolen

som ble lagt ned i 2009.

– Skolen hadde utfordringer med lærerkrefter

og organisering. Elevene oppnådde dårligere eksa-

mensresultater enn ved andre skoler, hevder han.

Ingebrigtsen tviler på at Båtsfjord videregående

skole har lavere frafallsprosent enn de andre sko-

lene i Finnmark:

– Vi kan ikke måle det. Fagfolkene hos oss sier

at Båtsfjord videregående skole ikke har en høy-

ere gjennomføringsgrad enn de andre i fylket. Den

private skolen gir ikke høyere gjennomføringsgrad

over tid, mener han.

Han synes at fylkeskommunen har strukket seg

langt for et videregående tilbud i Båtsfjord.

– Vi prøver så langt det er å ha utdanning det

første året. Vi ønsker en offentlig løsning.

– Hvorfor forlenger dere ikke tilbudet om videregående

trinn 2 og 3?

– Finnmark har fem kommuner med om lag

1000 innbyggere. Det er en avveining hvor mange

konkrete tilbud vi vil ha. Dessuten hersker det

usikkerhet rundt elevtall og økonomi, forteller

Ingebrigtsen.

– Har du ikke forståelse for at Båtsfjord vil ha den

videregående skolen?

– Nei. Hver plass kan ikke bare tenke på seg

selv. Skal noen få mer, får andre mindre. Vi må

se hele fylket som en utdanningsregion, avslutter

Ingebrigtsen.