Utdanning nr 20

16 |

UTDANNING

nr. 20/28. november 2014

bånd til den gjennom de siste tenåra, reiser bort for

videre utdanning, og så kommer tilbake. For Kari-

anne ble det fire år ved universitetet i Trondheim

og ett år ved universitetet i Tromsø.

Hun gliser litt over at hun er blitt lærer på Båts-

fjord skole, den skolen og den bygda hun var så

fullstendig ferdig med.

– Men hver sommer var jeg i Båtsfjord. Her er

høsten den fineste tida. Når den kom, måtte jeg

reise, sier hun.

Etter å ha vært borte ei tid, framsto hjembygda

i et anna lys. Hun dro hjem, og på lærerværel-

set møtte hun han som nå er samboer. I februar,

omtrent når lyset kommer tilbake, venter de en

ny båtsfjording.

– Her er trygt, her er kjent, her er vakkert. Det

er upraktisk at så mye må bestilles og ikke kan

kjøpes i nærbutikken. Men de korte avstandene i

bygda gjør likevel Båtsfjord til et svært lettvint sted

å bo. Det aller beste er å kunne gå på fjellet uten å

måtte kjøre buss først, sier hun.

Var din skoletid på videregående i Båtsfjord tilfreds-

stillende?

– Det kan ikke underslås at miljøet var svært

lite. For den nye skolen vil lærerrekruttering være

en utfordring, sier hun, og avslutter:

– Alle, ikke bare politikere og næringsliv, vil ha

videregående skole her. Vi drar i lag, alle.

Forstår behovet

Skal vi ikke finne en eneste motforestilling her i

bygda mot kommunaleid privat utdanning? I kor-

ridorene på skolen finner vi Liv Merete Edvardsen,

leder av Utdanningsforbundet Båtsfjord.

– Utdanningsforbundet er prinsipielt for offent-

lig drift av videregående skole, slår hun fast.

– Men vi forstår behovet for en videregående

skole i Båtsfjord, legger hun raskt til.

– Når fylkeskommunen ikke vil opprettholde

Skype-tilbudet vi har i dag, gir ikke båtsfjordin-

gene opp. De har en beundringsverdig stå-på-vilje

og finner løsninger utenom det vanlige, sier Liv

Merete Edvardsen, som er fra Træna på Helgeland.

Hun forteller at Utdanningsforbundet ikke har

vært med i prosessen med ny skole og heller ikke

har sett noen planer. Derfor kan hun ikke svare på

Utdannings spørsmål om hun mener opplegget er

pedagogisk forsvarlig.

Ikke uten yrkesfag

I etasjen over Nav-kontoret, i et stort grått bygg

ved sida av Båtsfjordbruket, treffer vi lærer Katy

Langseth. Hun veit mer om skole i Båtsfjord enn

noen andre.

Katy gikk ut av grunnskolen i Båtsfjord i 1969. I

1980 var hun tilbake, medbringende lærerutdan-

ning og lærermann. 1. juli i år skal hun pensjo-

neres.

Da Båtsfjord fikk kommunal videregående skole

i 2003, gikk Katy Langseth over fra grunnskolen

til videregående. Etter at den kommunale skolen

stengte, har hun vært lokal lærer i tilknytning til

det Skype-baserte undervisningsopplegget fra

Nordkapp videregående.

– Båtsfjord trenger videregående skole. Jeg har

møtt så mange storkjefta ungdommer som slår fast

at «æ ska bort fra Båtsfjord med en gang». Når

høsten kommer, heter det at «æ vil ikkje fær». Ett

Båtsfjord kom seg

gjennom krisa i

fiskerinæringa først på

2000-tallet bedre enn

mange andre steder.

Båtsfjordbruket (på

bildet) klarte seg.

Hovedsaken

KOMMUNALEID PRIVATSKOLE

Ved å ikke tilby yrkesfag

undergraver den private

skolen seg sjøl, meiner

lærer Katy Langseth.

– Vi forstår behovet

for en videregående

skole i Båtsfjord, sier Liv

Merete Edvardsen, leder

av Utdanningsforbundet

Båtsfjord.

Lærerrekruttering

vil

være en utfordring for

den nye skolen, sier lærer

Karianne Marcussen.