16 |
UTDANNING
nr. 20/28. november 2014
bånd til den gjennom de siste tenåra, reiser bort for
videre utdanning, og så kommer tilbake. For Kari-
anne ble det fire år ved universitetet i Trondheim
og ett år ved universitetet i Tromsø.
Hun gliser litt over at hun er blitt lærer på Båts-
fjord skole, den skolen og den bygda hun var så
fullstendig ferdig med.
– Men hver sommer var jeg i Båtsfjord. Her er
høsten den fineste tida. Når den kom, måtte jeg
reise, sier hun.
Etter å ha vært borte ei tid, framsto hjembygda
i et anna lys. Hun dro hjem, og på lærerværel-
set møtte hun han som nå er samboer. I februar,
omtrent når lyset kommer tilbake, venter de en
ny båtsfjording.
– Her er trygt, her er kjent, her er vakkert. Det
er upraktisk at så mye må bestilles og ikke kan
kjøpes i nærbutikken. Men de korte avstandene i
bygda gjør likevel Båtsfjord til et svært lettvint sted
å bo. Det aller beste er å kunne gå på fjellet uten å
måtte kjøre buss først, sier hun.
-
Var din skoletid på videregående i Båtsfjord tilfreds-
stillende?
– Det kan ikke underslås at miljøet var svært
lite. For den nye skolen vil lærerrekruttering være
en utfordring, sier hun, og avslutter:
– Alle, ikke bare politikere og næringsliv, vil ha
videregående skole her. Vi drar i lag, alle.
Forstår behovet
Skal vi ikke finne en eneste motforestilling her i
bygda mot kommunaleid privat utdanning? I kor-
ridorene på skolen finner vi Liv Merete Edvardsen,
leder av Utdanningsforbundet Båtsfjord.
– Utdanningsforbundet er prinsipielt for offent-
lig drift av videregående skole, slår hun fast.
– Men vi forstår behovet for en videregående
skole i Båtsfjord, legger hun raskt til.
– Når fylkeskommunen ikke vil opprettholde
Skype-tilbudet vi har i dag, gir ikke båtsfjordin-
gene opp. De har en beundringsverdig stå-på-vilje
og finner løsninger utenom det vanlige, sier Liv
Merete Edvardsen, som er fra Træna på Helgeland.
Hun forteller at Utdanningsforbundet ikke har
vært med i prosessen med ny skole og heller ikke
har sett noen planer. Derfor kan hun ikke svare på
Utdannings spørsmål om hun mener opplegget er
pedagogisk forsvarlig.
Ikke uten yrkesfag
I etasjen over Nav-kontoret, i et stort grått bygg
ved sida av Båtsfjordbruket, treffer vi lærer Katy
Langseth. Hun veit mer om skole i Båtsfjord enn
noen andre.
Katy gikk ut av grunnskolen i Båtsfjord i 1969. I
1980 var hun tilbake, medbringende lærerutdan-
ning og lærermann. 1. juli i år skal hun pensjo-
neres.
Da Båtsfjord fikk kommunal videregående skole
i 2003, gikk Katy Langseth over fra grunnskolen
til videregående. Etter at den kommunale skolen
stengte, har hun vært lokal lærer i tilknytning til
det Skype-baserte undervisningsopplegget fra
Nordkapp videregående.
– Båtsfjord trenger videregående skole. Jeg har
møtt så mange storkjefta ungdommer som slår fast
at «æ ska bort fra Båtsfjord med en gang». Når
høsten kommer, heter det at «æ vil ikkje fær». Ett
Båtsfjord kom seg
gjennom krisa i
fiskerinæringa først på
2000-tallet bedre enn
mange andre steder.
Båtsfjordbruket (på
bildet) klarte seg.
Hovedsaken
KOMMUNALEID PRIVATSKOLE
Ved å ikke tilby yrkesfag
undergraver den private
skolen seg sjøl, meiner
lærer Katy Langseth.
– Vi forstår behovet
for en videregående
skole i Båtsfjord, sier Liv
Merete Edvardsen, leder
av Utdanningsforbundet
Båtsfjord.
Lærerrekruttering
vil
være en utfordring for
den nye skolen, sier lærer
Karianne Marcussen.