Utdanning nr 20

14 |

UTDANNING

nr. 20/28. november 2014

Utdanning er på vei til Båtsfjord,

fiskerihovedstaden, som

kommunen kaller seg, en mørk novemberdag. Folk vi snak-

ker med seinere, er ganske tilfredse med at vi fikk en strev-

som vei til bygda. Da forstår vi bedre hvorfor det er viktig å

holde 16-åringene hjemme. Reiser de, kan de ikke regne med å

komme hjem hver helg. Vi var heldige som kom oss over Båts-

fjordfjellet, for den veien blir svært ofte stengt i uvær, får vi høre.

I stedet for 15 minutter med fly fra Kirkenes måtte vi reise

to og en halv time med buss fra Vadsø. Morgenen etter er alle

flyene i Finnmark innstilt på grunn av storm.

Få elever

Utdanningsdirektoratet har godkjent den kommunaleide pri-

vatskolen under forutsetning av at den til sammen får minst 40

elever fordelt på de tre årstrinna.

Imidlertid går det ut bare rundt 30 elever fra grunnskolen i

Båtsfjord hvert år. I kommunen bor 2200 mennesker. De bor gan-

ske tett, men det er langt og uveisomt til andre kommuner. Hvor-

dan skal det være mulig å etablere en videregående skole her?

Sjøl om det er blitt sein kveld, og stormen fortsatt bygger seg

opp, tar sentrale aktører rundt styret i Båtsfjord private videre-

gående skole seg til hotellet for å svare på dette. Én av dem er

Kjell-Olaf Larsen, daglig leder av Båtsfjordbruket fra 1965 og

eier fra 1981 fram til han solgte for kort tid siden. I fjor fikk han

Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for lokalsamfunnet.

Han representerer Båtsfjord Handelsstands fiskerigruppe, som

er aksjeeier i skolen.

Staere enn de fleste

– Vi ser jo at det svake elevgrunnlaget gjør skolen så sårbar at

det offentlige ikke vil drive den. Men vi er staere enn de fleste,

sier han, og viser til forskningen til professor Turid Moldenæs

ved Universitetet i Tromsø, som har studert kystsamfunn i Finn-

mark. Det er erkjent at Båtsfjord kom seg gjennom krisa i fiske-

rinæringa i begynnelsen av 2000-tallet oppsiktsvekkende bra.

Initiativet til den private skolen er en reaksjon på at fylkes-

kommunen vil avvikle den Skype-undervisninga som Nord-

kapp videregående i skole i Honningsvåg har drevet for elever

i Båtsfjord, slår Larsen fast.

I alle kommunene i Finnmark som ikke har videregående

skole, kan ungdom få Skype-undervisning fra Honningsvåg

første året på videregående skole. I Båtsfjord har de også fått

andre og tredje året. Det har fylkeskommunen nå bestemt seg

for å slutte med.

– Vi må beholde ungdommene i bygda for å kunne fortsette

å utvikle Båtsfjord. Da må vi ha videregående skole. Når fyl-

keskommunen ikke vil, må kommune og næringsliv trå til, slår

Larsen fast.

Sommerjobb

Han mener systematisk innsats fra næringslivet er medvirkende

til at det i dag er 14 ledere i næringsvirksomhet i bygda som er

født og oppvokst i Båtsfjord. Han nevner ledere ved de to fiske-

bruka, havnesjefen, hos Polar hotell Båtsfjord, hos Byggmakker

og flere til. Lokalt lederskap ser han på som et tegn på og en

forutsetning for ei robust bygd.

– Ett av tiltaka for å få dette til har vært enighet i nærings-

livet om å tilby båtsfjordungdom sommerjobb i bygda fra de

er femten år. Da kommer de tilbake hit hver sommer mens de

tar utdanning andre steder. Slik styrkes båndene, sier Larsen.

Ronny Isaken hadde sommerjobb her mens han tok sin

utdanning. I dag er han leder på flyplassen. Han og Øyvind

Hauken er medlemmer i styret for skolen. Hauken er dessuten

ansatt i en prosjektstilling for å forberede skolen. De har også

tatt seg gjennom uværet for å møte oss.

– Urealistisk krav

Både de og Larsen ser det som urealistisk at skolen vil kunne få

førti elever totalt, slik Utdanningsdirektoratet krever. De håper

på tretti elever, fordelt på tre årskull. Kommunen har lovet å

betale den millionen i året som dette underskuddet er stipulert

til. Kommunen skal også betale for lokaler, strøm og nett. Sam-

tidig understreker Kjell-Olaf Larsen at næringslivet er innstilt

på å spytte i, om det skulle trenges.

De forteller åpent om flere problemer:

– Vi kan ikke tilby yrkesfag. Det er et stort savn, men yrkesfag

er for dyrt. Realitetene gjør også at vi vil få et svært begrensa

tilbud i realfag, sier Øyvind Hauken.

Kommune og næringsliv

starter

privatskole

sammen

Høsten 2015 skal undervisninga starte ved Båtsfjord

private videregående skole i Finnmark. Båtsfjord

kommune eier halvparten av aksjene i den private

skolen, lokalt næringsliv den andre.

TEKST

WeraHolstogKirstenRopeid |

kr@utdanningsnytt.no

FOTO

KirstenRopeid

Hovedsaken

KOMMUNALEID PRIVATSKOLE

«Vi må

beholde

ungdommen

i bygda for å

kunne fort-

sette å utvikle

Båtsfjord.

Da må vi ha

videregående

skole.»

Kjell-Olaf Larsen

Båtsfjord Handels-

stands fiskerigruppe

-Vi i Båtsfjord

er staere

enn de fleste, konstaterer

Kjell-Olaf Larsen fra

Båtsfjord Handelsstands

Fiskerigruppe.