Utdanning nr. 4 - 2017

12 / 60

12 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017
Utvelgelsen av lærerspesialister foregår ikke
slik. Men helt siden kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen (H) og statsminister Erna Solberg (H)
presenterte pilotprosjektet i 2015, har det vært
omstridt. I 2017 utvides ordningen fra rundt 200
til 300 lærerspesialister. Før den eventuelt gjøres
permanent, skal forskningsstiftelsen NIFU evalu-
ere den.
Lærerspesialistene skal først og fremst være
lærere i klasserommet med fordypning i ett fag-
område. Innenfor sitt fagområde skal de prøve ut
nye undervisningsopplegg, holde seg orientert om
forskning, drive utviklingsarbeid på sin egen skole
og dele kunnskaper med kollegene.
Einar Carl Opsahl er en av lærerspesialistene.
Men som de fleste av sine kolleger misliker han
ordet.
– Hva med superlærer?
– Enda verre. Jeg er bare en helt vanlig lærer,
insisterer Opsahl.
Opsahl er lærerspesialist i norsk og har et spe-
sielt ansvar for lese- og skriveopplæringen ved
Røyslimoen skole i Lillehammer. For å bli best
mulig rustet til oppgaven tar Opsahl toårig videre-
utdanning på mastergradsnivå for lærerspesialister
ved Universitetet i Stavanger ved siden av jobb. For
å påta seg oppgaven får han 24.000 ekstra i lønn og
har en time nedsatt undervisning i uka.
– Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å
bli lærerspesialist, understreker Opsahl.
Men da Lillehammer kommune ble valgt ut til
å delta i utprøvingen av lærerspesialistordningen,
og rektor skulle finne en lærer som ville påta seg
oppgaven, ble Opsahl overtalt til å stille.
Pilotprosjektet omfatter nå drøyt 200 lærere. Til
høsten utvides ordningen til 300 lærerspesialister.
Det skjer selv om forskningsstiftelsen NIFU ennå
ikke har fullført evalueringen av pilotprosjektet.
Morgenstemning
Veggene i musikkrommet på Røyslimoen skole er
dekket med kopier av gamle plateomslag i ulike
sjangere. Her finnes eksempler på pop, rock, jazz
og visesang; lokale helter er blandet med inter-
nasjonale artister.
– Med streaming av musikk mister vi disse små
kunstverkene som kan fortelle noe om samtiden,
sier Opsahl og kaster et nostalgisk blikk på veg-
gene rundt seg.
Einar Carl Opsahl skal teste ut metoden «ten-
keskriving» med elever på tredje trinn. Elevene
glir ned på stolene som er plassert i en ring. Lyset
er dempet. Opsahl setter på «Morgenstemning»
av Edvard Grieg.
– Husker noen hva melodien heter?
Flere av elevene rekker hånden i været. Riktig
svar kommer kjapt. Lærer og elever samtaler om
hva morgenstemning er, om lyset som kommer
gradvis, om fuglene som våkner til liv og synger.
Elevene lytter til skuespiller Minken Fosheims
stemme. Hun forteller om Edvard Griegs barndom i
Bergen. Edvard mistrives på skolen, og som 16-åring
Lille speil på veggen
der, er jeg den flinkeste
læreren på skolen her?
TEKST MarianneRuud |
FOTO ErikM.Sundt
Hovedsaken
LÆRERSPESIALIST
Lærerspesialist Einar Carl
Opsahl leder en variert
time i musikkrommet
ved Røyslimoen skole
på Lillehammer. Elevene
på 3. trinn tegner til
«Morgenstemning» av
Edvard Grieg, lytter til
historien om komponis-
tens barndom og tester ut
«tenkeskriving».
Kollegabasert lærer-
veiledning er en av
Opsahls oppgaver.
Sammen med rektor Trude
Halvorsen leder han den
faglige diskusjonen om
tankeskriving sommetode.