30 / 76
30
•
YRKE
NOVEMBER 2015
V
i møter Brouwer i turistkontoret på
Røros, og hun er lærling i reiselivs
faget for Destinasjon Røros. Hun stor
trives. Og hun er allerede ferdig utdannet
guide. Vi blir med på en tur til noen av de
mest interessante severdighetene Røros
har å by på. Hun stopper først nederst i
Bergmannsgata, ved siden av et utstoppet
reinsdyr, og forteller en historie som høres
nesten utrolig ut.
«Gullet»
- Se her! Hun peker på reinen.
- Det var en mann som het Hans Olsen
Aasen som fant kobbermalmen.
Paula snakker om starten på gruve-eventyret på Røros, tilbake til 1600-tallet
da de begynte å lage kobber der:
- Han skjøt en reinsdyrsbukk på fjellet. I
dødskampen sparket reinen bort mosen.
Og under mosen fant Olsen Aasen noe
som skinte som gull, og som viste seg å
være kobbermalm. Hun forteller med en
slik innlevelse, at man lett kan forestille
seg hva som skjedde.
Og i 1644 startet gruvedrift med utvinning
av kobbermalm i fjellene på Røros. Og slik
fortsatte det i 333 år, helt fram til 1977,
forteller hun. Hele Røros er bygd opp
rundt gruvedriften. Det skal hun snart
vise oss noen gode eksempler på.
Paula går oppover Bergmannsgata,
hvor flere hundre år gamle hus står tett
i tett, vegg i vegg, på hver side av veien.
Hun stopper ved et spesielt tømmerhus,
en historisk interessant bygård, Per-
Amundsagården.
- Gården består av stall, låve, stue,
kjøkken og eldhus. Mange av de som
arbeidet i Røros Kobberverk bodde på
slike gårder hvor de kunne livnære seg av
mat fra husdyrene på gården. Klær lagde
de av ull fra sauene, forteller hun. Det var
med andre ord selvhusholdning.
Per-Amundsagården, som står midt i
Røros sentrum, ble revet og fjernet fra
Røros, til fordel for en bensinstasjon i
1923. Men alle materialene fra gården
ble lagret. Da bensinstasjonen ble lagd
ned og fjernet, hentet de materialene og
bygde opp igjen gården på 1960-tallet. Et
eksempel på det sterke engasjementet for
å ta vare på det gamle i Røros sentrum.
Turister
Hei! Ute i gata kommer en forsamling på
rundt 15 turister og en guide, en kollega
av Paula. Turistene følger nøye med på
hva han sier om gården.
Vi går videre. Paula viser vei over ei elv
og inn på en av de mest spesielle gatene
vi noen gang har sett – Sleggveien. Der
bodde de som hadde lite penger, fattige,
enslige, håndverkere og løsarbeidere.
I Sleggveien står de små, gamle tømmer
husene på hver side av veien, så fint
bevart, at hvert enkelt kunne vært motiv
på et postkort.
Paula forteller mange spesielle historier
fra folk som bodde – og arbeidet – i disse
husene for lenge, lenge siden. Hvert hus
har sitt eget navn og sin helt spesielle
historie. En dame levde av å røyke fisk og
flesk i det ene huset. I et annet hus var det
verksted. I et tredje hus var det skomaker,
forteller Paula blant mye annet.
Slegghauger
Sleggveien fører opp til slegghaugene.
Slegghaugene består av stein i store
hauger som bølger i terrenget. All denne
spesielle steinen kommer fra gruvedrifta.
VE
Paula Brouwer er guid på Røros, her står
hun på Slegghaugene, med Røros Kirke i
bakgrunnen.