Utdanning nr 21 - 2014

4 / 68

4 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014
Lærerforbundsleder Christer Holmlund mener
det er en klar sammenheng mellom budsjettkutt
og dårligere PISA-resultater.
I den siste PISA-undersøkelsen, fra 2012, ble
Finland nummer fem i naturfag, sjette best i lesing
og på 12. plass i matematikk. I 2006-undersø-
kelsen havnet Finland helt øverst blant delta-
kerlandene i naturfag og på andreplass innen
matematikk og lesing.
- Jo mer tid læreren har til hver enkelt elev, jo
bedre blir resultatene, sier Christer Holmlund,
leder for Finlands svenska lärarförbund (FSL).
Utdanning møter ham i Helsingfors i forbindelse
med styremøtet i Nordiske lærerorganisasjoners
samråd 3.–4. desember.
Satsing uten penger
– Hvordan var reaksjonene på at Finland ikke lenger
plasserte seg helt i toppen?
– Jeg har ikke registrert at det førte til mistrivsel
blant lærerne. De fleste har nok innsett at det er
en stor utfordring å holde seg på topp i år etter år.
Undervisningsministeren satte i gang et program
for å granske kvaliteten i undervisningen, men
glemte å sette av penger. Vi kan ikke holde nivået
når man kutter i budsjettene, sier Christer Holm-
lund, som understreker at PISA bare er en av flere
indikatorer sommåler kvalitet i skolen.
Finland ligger for øvrig fortsatt i øvre sjikt av de
65 landene som deltok i PISA 2012, og finnene er
fremdeles best i Norden.
Utdanningssektoren har fått merke sin del av
de vanskelige økonomiske tidene i Finland. Ifølge
Holmlund dreier kuttene seg til sammen ommilli-
ardbeløp i euro over en årrekke. I en rapport fra den
største lærerorganisasjonen i landet, OAJ, framgår
det at kommunene i landet har avgjort å permit-
tere rundt 4500 lærere i år. Det vil berøre mer enn
60.000 elever.
– Men kan man ikke ha forståelse for at alle sektorer
må stramme inn i økonomisk trange tider?
– Politikerne tenker ofte bare ett år av gangen, og
utdanningssektoren er i større grad enn for eksem-
pel helsesektoren utsatt for kutt fordi det tar tid før
konsekvensene blir tydelige. Men hver elev som
faller ut av skolen, vil på sikt bli en stor belastning
for samfunnet, understreker Holmlund.
– Ingen prestisjesak
De finlandssvenske skolene har den siste tida
satsa på å bedre gutters leseferdigheter, siden
PISA-undersøkelsen viser at det er stor forskjell
i leseferdighet mellom kjønnene.
– Det er ikke med tanke på PISA. Det er for å
utvikle guttene til dyktige lesere, sier Holmlund.
– I hvilken grad oppfatter du at Finlands PISA-plas-
seringer blir gjort til et spørsmål om nasjonal prestisje?
– Etter at PISA-resultatene kom, er det kanskje
blitt mer populært å være utdanningsminister.
Men vi jobber ikke med skolen av hensyn til PISA,
sier Christer Holmlund.
Det finske Utdannings- og kulturdepartementet
har ikke benyttet seg av Utdannings tilbud om å
kommentere Holmlunds utsagn.
Finland
– Kutt i skolesektoren
bidrar til PISA-nedgang
Lekeplasser for voksne
– Lekeplassene passer best for barnehagebarn, mens de eldre barna blir glemt. Jeg har inntrykk av at
lekeplasser er laget mest for at de voksne skal ha oversikt over barna på et trygt sted, sier Märit Jans-
son, landskapsarkitekt ved Sveriges lantbruksuniversitet til forskning.no.
Aktuelt
Finland synker på PISA-ratingen. Finske skoler har gjennom flere
år fått store budsjettkutt. Nå skal 4500 lærere permitteres.
TEKST HaraldF.Wollebæk |
Finske elever har hatt nedgang på de siste PISA-under-
søkelsene. Kutt i bevilgningene er en av årsakene, mener
lederen for de svenskspråklige lærerne. ILL.FOTOJØRGENJELSTAD
– Det er vanskelig å holde skoleprestasjonene på et høyt
nivå når budsjettene stadig kuttes, sier Christer Holm-
lund, leder i det finlandssvenske lærerforbundet FSL.
FOTO HARALDF.WOLLEBÆK