Utdanning nr 21

9 |

UTDANNING

nr. 21/12. desember 2014

Gir gratis leksehjelp

Studenter ved Høgskolen Narvik tilbyr gratis leksehjelp i realfag til ungdoms-

skole- og videregåendeelever to ganger i uken, skriver avisa Fremover. Ifølge

leksehjelperne møter imidlertid få opp. De har derfor informert om hjelpen

ved skoler i byen og prøver også å nå foreldrene.

Klepp beholder likevel fritt skolevalg

Overfylte skoler og for mye byråkrati gjør at rådmannen i Klepp kommune i

Rogaland vil nekte elever å velge skole. Da saken ble behandlet, ble imidlertid et

forslag fra Bjørn Sæstad (H) om å beholde fritt skolevalg, enstemmig vedtatt,

skriver Jærbladet

Torbjørn Røe Isaksen

2013–nå

Vi vil åpenbart

huske at barnehage

gradvis ble en del av

utdanningssystemet.

Det vil bli sett på som

viktig. Så er det slik

når man skriver his-

torien, at noen domi-

nerende trekk vil stå

igjen, og alt det andre

blir glemt. Jeg tror

Kunnskapsløftet vil

bli sett på som et godt

grep, men det er ikke

sikkert Kunnskapsløf-

tet er noe vi kommer

til å huske om 50 år.

Om 50 år kommer

vi åpenbart til å le av

hvordan vi bruker tek-

nologi og duppeditter

i norsk undervisning

i dag. Det kommer

høyst sannsynlig til å

fremstå som ekstremt

gammeldags. Uten at

det dermed er noen

appell for å raske på

med å få mer teknologi

inn i undervisningen så

fort sommulig.

Kristin Halvorsen

2009–2013

Vi vil huske at dette

er de to tiårene vi fikk

på plass et barnehage-

tilbud til alle barn, og

at det ble en del av

hvordan vi ser hele

utdanningsløpet.

Det er sikkert noe vi

kommer til å riste på

hodet av. Jeg tror noen

hver vil være glade

for at den omfattende

privatiseringen som

det lå an til i 2005, ble

avlyst.

Kristin Clemet

2001–2005

På begynnelsen

av 2000-tallet ble

tidligere politiske

motstandere enige om

å vektlegge kunnskap

og fag mer enn det man

hadde gjort gjennom

noen tiår. Nå samler

dette allmenn politisk

oppslutning. Det tror

jeg vil prege historie-

skrivingen for perioden

2000–2015.

Det er sikkert noe

fra denne perioden vi

vil riste på hodet av om

50 år. Jeg har ikke tro

på at politikk klarer å

gjøre alt perfekt. Det

jeg tror blir spennende

framover, er at lærer-

rollen til en viss grad

må gjenoppfinne seg

selv. Lærernes syn på

seg selv og samfunnets

syn på lærerne er litt

konfliktfylt akkurat nå.

Jeg håper vi er på vei

inn i en ny tid. En tid

hvor lærerne må vinne

respekt for det de er i

dag, og ikke for det de

var i 1950.

Trond Giske

2000–2001

1990-tallet ledet

fram til det som nå er

blitt masseutdannings-

samfunnet. Vi har nå

230.000 studenter,

og begrepet livslang

læring får stadig større

innhold fordi folk

veksler mellom jobb og

etter- og videreutdan-

ning hele livet. Jeg tror

denne tida på mange

måter vil bli kalt en

brytningsfase.

I et mikroperspektiv

kommer vi til å le av at

vi innførte K-en i RLE-

faget igjen (kristendom,

religion, livssyn og

etikk, red.anm.). Én av

tingene som virkelig

skjer nå, er internasjo-

nalisering og mangfold.

Så tviholder vi på en

symbolsk bokstav i et

fag som skal fungere

i en skole som er helt

annerledes enn den

homogene skolen hvor

kristendomskunnskap

var et fag.

Gudmund Hernes

1990–1995

Noe som vil være

ukontroversielt, er at

det skjedde en veldig

utvidelse av utdan-

nelse, både i antall år i

utdanning og antallet

studenter som kom inn

i høyere utdanning. Det

at alle kommed, er det

nye store fra denne

perioden.

Om det er noe fra

denne perioden vi vil

riste på hodet av om 50

år? Det vil nok være det

meste.

ARKIVFOTO

ERIKM.SUNDT

ARKIVFOTO

ANETTEANDRESEN

ARKIVFOTO

TOM-EGILJENSEN

ARKIVFOTO

MARIANNERUUD

ARKIVFOTO

WILLIAMGUNNESDAL

– Dette vil vi huske om 50 år

Utdanning benyttet anledningen til å stille

den nåværende kunnskapsministeren og

fire tidligere statsråder følgende to spørsmål:

50 år fram i tid: hva vil vi huske fra utdannings-

politikken fra rundt år 2000 fram til i dag?

Er det noe fra denne perioden vi vil riste på

hodet av om 50 år?

Bakgrunn

30. november 1814

opprettet den nor-

ske regjeringen seks

departementer.

«Det 1. departe-

ment» fikk ansvar

for kirke-, undervis-

nings- og kultursa-

ker. Departementet

ble omdøpt til

Kirke- og under-

visningsdeparte-

mentet i 1818.

I 2006 fikk de sitt

nåværende navn,

Kunnskapsdeparte-

mentet.

28. november feiret

departementet 200

år med å invitere

alle de rundt 300

ansatte på seminar

med påfølgende