8 |
UTDANNING
nr. 10/23. mai 2014
TEKST
PaalM.Svendsen |
– Vi er bekymret
for de negative konsekvensene
ved rangeringslistene, skriver akademikerne og
peker på at tankegangen bak PISA-testene er for
snever, standardisert og kun har økonomisk utvik-
ling som bakteppe. Akademikerne, som er fra hele
verden, mener dette fører til at gleden ved å lære
blir ødelagt.
De slår fast at OECD nå er i stand til å forme
utdanningspolitikken verden over, og de stiller
spørsmål ved manglende debatt om dette er nød-
vendig.
– Vi er dypt bekymret over at man skal måle en
enorm bredde i utdanningstradisjoner og -kulturer
ved å bruke en enkel, snever, standardisert måle-
stokk. Vi tror dette til syvende og sist kan skade
skolene og elevene mer enn det hjelper dem, heter
det i brevet.
Ingen nordmenn har signert brevet.
– Må svare på kritikk
En kritisk debatt omkring bruken av PISA er vik-
tig, mener Marit Kjærnsli, prosjektleder for PISA
i Norge.
– Det er likevel synd at den blir så svart-hvit.
Ofte bygger slik kritikk på en del feilaktige og
udokumenterte påstander, sier hun til Utdanning.
– Hva mener du med svart-hvit?
– PISA framstilles som om den måler hele den
norske skolen og at bare det sommåles, er viktig.
PISA-forskerne poengterer hva testen måler og
ikke måler. Undersøkelsen måler noen sentrale
og viktige områder, men mange av de områdene
den ikke måler, har selvsagt også en svært viktig
plass i norsk skole, sier hun.
– Over 80 personer har signert dette brevet. Det er da
noe?
– Antallet er for så vidt irrelevant her, men det
er viktig å svare på slik kritikk, sier Kjærnsli.
– Ingen snever test
Kjærnsli sier at kritikken går i mange retninger og
at den nesten må besvares punkt for punkt, noe
OECD har gjort.
– De som har skrevet brevet, mener PISA-tankegan-
gen er for «snever, standardisert og kun har økonomisk
utvikling som bakteppe».
– Det skjønner jeg ikke. Det er valgt ut tre sen-
trale områder fordi man mener disse kompe-
tansene er viktige for demokratisk deltakelse og
sosial utjevning.
Hun sier flere emner er prøvd ut, men at det er
mye som er vanskelig å måle i en slik test.
– God lesekompetanse er for eksempel svært
viktig for både videre skolegang, utdanning og
arbeidsliv. Matematikk i PISA handler om anven-
delse av matematikk, mer som vi i norsk skole
betegner regning som grunnleggende ferdig-
het. Det er mange ulike oppgavetyper, så det er
ingen snever test med bare flervalgsoppgaver som
mange synes å tro, sier Kjærnsli.
Les hele svaret fra OECD her:
utdanningsnytt.no/pisakritikk2014
Vurdering
83 akademikere
advarer mot PISA
Studenter måtte regne ut kjøp av sudanske slavinner
Bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fikk i oppgave å regne ut kjøp av
sudanske slavinner. Oppgaven har vært i bruk i snart 20 år. Forsker Stine Helena Bang Svendsen
krever at HiST trekker kompendiet fra pensumlista, ifølge adressa.no.
Aktuelt
– Testene står i skarp kontrast til det vi definerer som god
undervisning, skriver de i et åpent brev til PISA-sjefen Andreas
Schleicher.
Programme for International
Student Assessment
Test i regi av OECD sommåler 15-åringers kompe-
tanse i lesing, matematikk og naturfag.
Gjøres hvert tredje år og skal kartlegge om skolen
setter elevene godt nok i stand til å bli «arbeids-
takere og til å fortsette å lære, tenke og vurdere
informasjon på en formålstjenlig måte».
I 2012 deltok en halv million elever fra 65 land.
Alle 34 OECD-land deltar, dessuten andre land
eller «økonomier», som Hong Kong, Shanghai og
Macao.
Andreas Schleicher, OECDs
sjef for utdanning og PISA-ansvarlig får pepper av mange akademikere. Her under en
presentasjon av PISA 2012 i Stockholm.
FOTO
BERTILE.ERICSON/TT
