22 / 72
22
››
Styringssystem og alarmgrenser
››
Driftsparametere i systemet
››
Problemer og stopp
››
Utslippskontrollen
››
Konsentrasjon av SS, BOF
5
, KOF, P og N, tung-
metaller, miljøgifter inn og ut av anlegget
››
Oversikt over reservedeler, vedlikeholdsplaner,
serviceavtaler, leverandører
››
Identifisere kritiske prosesstrinn (der det ikke er
parallelle prosesser/utstyr eller hvor det finnes
reserveløsninger).
Informasjon om andre forhold, herunder:
››
Resipientens sårbarhet og tilstandsklassen
››
Hendelser som har gitt økt utslipp eller fare for økt
utslipp
››
Driftsforstyrrelser
››
Klager på lukt
››
Forsøpling i resipienten
››
Økt bakterietall på badeplasser
››
Avvik på utslippstillatelsen og rapportering til
Fylkesmannen
4.2.3
Metodevalg - ROS med sannsynlighets- og
konsekvensklasser
Miljørisikoanalysen bør baseres på bruk av risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS) som metode. Sannsynlig-
hets- og konsekvensklasser defineres ut fra sårbarhe-
ten til resipienten. Det utarbeides en risikomatrise
for å identifisere høy, middels og lav risiko for ulike
hendelser basert på risikoakseptkriteriene. Denne
veiledningen benytter ROS som metode for selve
risikoanalysen. Andre metoder for risikoanalyser
kan være mer egnet for enkelte av anleggsdelene i
avløpsanlegget. Feiltreanalyse kan eksempelvis være
en egnet metode for tekniske komponenter som
pumpestasjoner.
Risiko kan være vanskelig å definere og derfor
benyttes sannsynlighets- og konsekvensklasser for å
beregne et risikoprodukt.
Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko
Jo flere inndelinger/graderinger i sannsynlighets- og
konsekvensklasser, jo større blir matrisen og mer
presis og finmasket blir risikovurderingen. Ulempene
med en finmasket risikovurdering er at den kan ta
uforholdsmessig mye tid og fremstå som mer presis
enn hva den egentlig er, fordi graderingen er basert
på et tynt kunnskapsgrunnlag.
For sannsynlighet kan man bruke antall hen-
delser i en tidsperiode. Man opererer med mellom
tre og fem sannsynlighetsklasser. Det kan forsvares
å bruke fem klasser dersom man har tilstrekkelig
erfaringsgrunnlag på visse typer hendelser, men
fire klasser er vanligvis tilstrekkelig.
For konsekvens kan man bruke; ubetydelig=1,
mindre alvorlig=2, betydelig=3, alvorlig=4, svært
alvorlig=5. Det kan imidlertid være vanskelig å
operere med en så finmasket klasseinndeling for
miljøkonsekvenser. Konsekvensklasser for miljø
påvirkning knytter seg til innvirkning på for
eksempel en vannresipient, og dersom man ønsker
å operere med mer enn tre klasser; liten middels
og stor konsekvens bør man kjenne resipienten og
årsakssammenhengene godt.
Dersom man har en hendelse som gir utslipp til
jord/grunnvann, må konsekvensen vurderes opp mot
andre miljøstandarder enn for ferskvann og sjø-
vannsresipienter. For utslipp til luft, herunder lukt,
vil en spredningsmodell kunne angi sannsynlighet
for overtredelse av utslippskravet. Konsekvensen vil
da være knyttet til sannsynligheten for overskridelse,
hvilket er en angivelse av risiko.
Konsekvensklasser som bare sier noe om miljø
påvirkning, kan være for avgrensende. Klassen skal
både gi en klassifisering av konsekvens for miljøet i
selve resipienten, men også en vurdering av risikoen
for overtredelse av miljøregelverk, utslippstillatelse
eller andre rammebetingelser. Konsekvenser man
kan sette konsekvensklasser opp for er:
››
Brudd på utslippstillatelse
››
Økologisk og kjemisk tilstand i resipienten
››
Lukt (antall timer eller dager i året over en viss
luktkonsentrasjon)
››
Støy (antall timer eller dager i året over et visst
støynivå, tid på døgnet)
››
Timer eller mengde med overløp
››
Utslipp av kg P per uke
››
Dager med ingen/redusert renseeffekt
ROS passer ikke helt for etterlevelse av lov, for-
skrift eller utslippstillatelse, fordi dette kun kan ha
«ja» eller «nei» som konsekvens. Selv om ikke alle
overtredelser av regelverk eller utslippstillatelsen har
alvorlige konsekvenser for miljøet skal det likevel
alltid iverksettes tiltak med mindre forurensnings