Avløpsanlegg

Risikoakseptkriteriene kan være tallfestet eller utrykt

med ord og har følgende betydning:

RØD:

Risiko må reduseres – gjennomføring av

forebyggende tiltak eller beredskapstiltak er

nødvendig

GUL:

Aktiv risikohåndtering – gjennomføring av

forebyggende tiltak eller beredskapstiltak skal

vurderes

GRØNN:

Forenklet risikohåndtering – opprettholdelse

av forebyggende tiltak, med internkontroll og

avviksbehandling

4.2 Planleggingsfase

4.2.1

Definere arbeidsomfang og mål

Dersom de som skal gjennomføre miljørisikovurde-

ringen har liten erfaring med dette, bør omfanget

deles opp og gjennomføres i flere mindre prosjekter.

I denne veiledningen er målet å redusere faren

for utslipp av forurensinger til ytre miljø, slik at

krav i utslippstillatelsen eller forurensingsforskriften

overholdes. Ofte er det naturlig at risikovurderingen

omfatter flere aspekter, som å ivareta samfunns

verdier og omdømme.

4.2.2

Organisere arbeidet og skaffe datagrunnlag

Når man gjennomfører en miljørisikovurdering, vil

kunnskap og erfaring knyttet til avløpsanlegget være

viktig å få fram. Denne kunnskapen finnes hos de

som har driftserfaring og teknisk kompetanse på det

aktuelle avløpsanlegget. En miljørisikovurdering kan

derfor ikke settes bort til enkeltpersoner, eksterne

konsulenter eller rådgivere, men må gjennomføres

som et samarbeidsprosjekt. Vurderingene vil alltid

ha usikkerheter og det må brukes skjønn. Det er

derfor viktig at personer med erfaring blir involvert i

utarbeidelse av risikovurderingen.

I planleggingsfasen skal «alle kortene på bordet»

som driftsdata og anleggets bestanddeler, alder og

tilstand. De som arbeider på anlegget må derfor

delta på møter og være aktive. Det bør også vur-

deres om et møte skal inneholde en befaring i felt.

Dette kan gi kunnskap og innsikt i problemstillinger

som er vanskelig å få tak på i møter på et kontor.

Befaring kan gjennomføres til eksempelvis kummer,

kulverter, pumpestasjoner og renseanlegg. Avvik og

alarmlogg er viktig informasjon, men informasjon

om «nesten» hendelsene, de som kun oppdages av

de som arbeider på anlegget, er like viktige. Noen

ganger må man også vurdere å innhente ytterligere

opplysninger fra personer som har sluttet eller gått

av med pensjon.

Avhengig av risikovurderingens omfang bør det

vurderes å få oversikt over følgende informasjon:

Informasjon om transportsystemet, herunder:

››

Antall tilkoblet og anslag over dagens belastning

››

Lokalisering av ledningsnett

››

Dimensjonering (l/s), herunder maks belastning

››

Alder og type nett (fellessystem og separat system)

››

Type transportsystem (dykkerledninger, pumpe

ledninger, selvfall)

››

Materiale (plastrør, betong, stål)

››

Lokalisering av driftsoverløp, nødoverløp utslipps-

punkt til resipient

››

Lokalisering av pumpestasjoner, dimensjonering av

pumper, antall pumper

››

Tilkoblinger og kummer

››

Vannføringsmålere, styringssystem, dataoverføring

(manuell avlesning eller radiosignal)

››

Driftsproblemer (kapasitet, svanker)

Informasjon om renseanlegget, herunder:

››

Dimensjonering av de ulike prosesstrinnene og

pumper

››

Driftsdata

››

Hydraulisk belastning

››

Antall dager per år med maks. m3/time

››

BOF

, KOF, P, N, siktedyp

››

Forbruk av kjemikalier

Definere arbeidsomfang

og mål

Organisere arbeidet

og ska e datagrunnlag

Planlegging

Metodevalg - ROS med

sannsynlighets- og

konsekvensklasser

Beskrive systemet som

vil bli benyttet