![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0015.jpg)
15
3.
Regelverk og myndighetskrav
Dette kapittelet gir en kort gjennomgang av de mest
sentrale rammebetingelsene for gjennomføring av
miljørisikovurderinger. Regelverk som gir føringer for
hvordan man skal fastsette risikoakseptkriteriene,
som forurensningsforskriften (FOR 2004-06-01 nr.
931: Forskrift om begrensning av forurensning),
vannforskriften (FOR 2006-12-15 nr. 1446: For-
skrift om rammer for vannforvaltningen), plan- og
bygningsloven (LOV 2008-06-27 nr. 71: Lov om
planlegging og byggesaksbehandling) og natur
mangfoldsloven (LOV 2009-06-19 nr. 100: Lov om
forvaltning av naturens mangfold) blir omtalt.
3.1 Internkontrollforskriften
Internkontrollforskriften (FOR 1996-12-06 nr. 1127:
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikker-
hetsarbeid i virksomheter) § 5 nr. 6 setter krav om
skriftlig å «kartlegge farer og problemstillinger og
på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide
tilhørende planer og tiltak for å redusere risikofor-
holdene». Denne forskriften er blant annet hjemlet
i forurensingsloven (LOV 1981-13-03 nr. 6 Lov om
mot forurensninger og om avfall).
3.2 Forurensningsforskriften
Forurensningsforskriften er relevant for gjennom-
føring av miljørisikovurderinger for avløpsanlegg.
Denne forskriften er blant annet hjemlet i forurens-
ningsloven.
››
Kapittel 11 og tilhørende vedlegg 1 angir rense-
kravene for utslipp til følsomme, normale eller
mindre følsomme områder (vannforekomst), se
Figur 2. Inndeling av resipienters følsomhet er
bestemt av forhold som kan påvirke eutrofiering
av vannforekomsten, om den er drikkevannskilde,
mm. Klassifisering av resipienten har betydning for
hvilke krav som settes i utslippstillatelsen og vil
være viktig når risikoakseptkriterier bestemmes.
››
Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært av-
løpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og
lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50
pe. Kommunen er forurensningsmyndighet og gir
vedtak om utslippstillatelse.
››
Kapittel 13 regulerer utslipp av kommunalt
avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp
mindre enn 2 000 pe til ferskvann eller elvemun-
ning og mindre enn 10 000 pe til sjø. Kommunen
er forurensningsmyndighet og gir vedtak om
utslippstillatelse.
››
Kapittel 14 regulerer utslipp av kommunalt
avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp
større enn 2 000 pe til ferskvann eller elvemun-
ning og mer enn 10 000 pe til sjø. Fylkesmannen
er forurensningsmyndighet og gir vedtak om
utslippstillatelse.
Det er det samlede utslippet av kommunalt avløps-
vann fra tettbebyggelsen til resipienten som avgjør
hvilket kapittel som gjelder for utslippet. Rense
anlegg som slipper ut mindre enn 2 000 pe til fersk-
vann/elvemunning og mindre enn 10 000 pe til sjø,
vil dermed kunne omfattes av kapittel 14, dersom
anleggene er lokalisert innenfor en større tettbebyg-
gelse og de til sammen slipper ut 2 000 eller mer pe
til ferskvann eller elvemunning og 10 000 eller mer
pe til sjø. Avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50
pe faller uansett under kapittel 12.
Flere detaljer knyttet til krav til rensegrad og
beskrivelse av følsomme områder er gjengitt i
vedlegg 1.