11 / 72
11
1.
Bakgrunn, formål og
oppbygging av veiledningen
1.1 Bakgrunn og formål
Tilsynsbesøk fra Fylkesmannen i 2008 og 2010
avdekket større mangler i kommunenes miljø
risikovurdering for avløpsanlegg. Det har vært uklart
hva som bør være et forventet omfang og innhold i
miljørisikovurderingene og kommunene har savnet
en veiledning.
Internkontrollforskriften setter krav til at avløps-
anlegg skal «kartlegge farer og problemstillinger og
på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide
tilhørende planer og tiltak for å redusere risiko
forholdene». Miljørisikovurdering er et verktøy for
å lage et hensiktsmessig internkontrollsystem som
også tar hensyn til utslipp til ytre miljø. I tillegg er
det et verktøy for å prioritere tiltak og utarbeide
tiltaksplaner og beredskapsplaner. Utfordringer
knyttet til hvilken innvirkning klimaendringer kan få
for driften av avløpsanleggene, er viktig å inkludere i
miljørisikovurderingen.
I den nye malen for utslippstillatelsene fra
Fylkesmannen (2013) er det spesielt fokus på
vurdering av risiko og iverksetting av tiltak for å
møte framtidige klimaendringer. Utslippstillatelsene
vil trolig i økende grad få betydning for innholdet i
de miljørisikovurderingene som avløpsanleggene må
gjennomføre.
Alle kommuner er forpliktet til å gjennomføre
en helhetlig risikovurdering og ha en overordnet
beredskapsplan etter forskrift om kommunal be-
redskapsplikt. Det vil være naturlig å bruke kom-
munens overordnede risikovurdering som underlag
når man setter i gang arbeidet med risikovurdering
av avløpsanlegg. Denne veiledningen må derfor
ses i sammenheng med andre veiledninger innen
risikovurderinger som dekker andre deler av kom-
munens ansvarsområde. Planer for eventuelle
interkommunale avløpsselskap, analyser for andre
områder som vannforsyning, sigevann fra deponi,
forurenset grunn eller lignende vil også være viktige
dokumenter i det totale risikovurderingsarbeidet.
Formålet med å vurdere miljørisikoen på et
avløpsanlegg er å redusere sannsynligheten for at
det ytre miljøet blir berørt av driftsforstyrrelser og
hendelser knyttet til transport og behandling av
avløpsvann. I tillegg er det et mål å minske konse-
kvensene når uønskede hendelser likevel inntreffer.
Risikovurderinger brukes som beslutningsstøtte
og bør oppdateres med jevne mellomrom. De kan
eksempelvis brukes i forbindelse med:
››
Strategiske valg som investeringer for å møte
morgendagens utfordringer, herunder endring
i befolkningen, nye rensekrav, etablering av
industri, endringer i overvannsmengder og
flomfrekvens
››
Planprosesser som hovedplan for vann og
avløp
››
Prioriteringer i forbindelse med budsjett og
ressursdisponering
››
Beslutninger på alle nivåer, herunder vedtak i
ledergruppen, styret, formannskapet, kommune-
styret, mv.
››
Gjennomføring av tiltak, detaljplanlegging og
aktivitetsplan
››
Prioritering av tiltak i den daglige drift
››
Å forstå og kunne bruke risikorelaterte begreper i
kommunikasjon med andre
Veiledningen foreslår hvordan en miljørisikovur-
dering kan deles opp og hvordan en kan gå fram.
Den inneholder en basisliste for mulige uønskede
hendelser. Metoden som benyttes er risiko- og