Avløpsanlegg

Sammendrag

ROS blir benyttet som risikoanalysemetode,

fordi denne metoden er egnet til å tallfeste risiko

for miljø. Risiko tallfeste ved å multiplisere tallet

for sannsynligheten for hendelsen med tallet for

konsekvensen for ytre miljø. Produktets størrelse

sammenliknes med risikoakseptkriteriene og vil være

avgjørende for hvordan man skal prioritere tiltakene

for de ulike anleggsdelene.

Vanndal er brukt som en eksempelkommune

som gjennomfører en miljørisikovurdering. Her får

man et innblikk i hvordan de har vurdert miljøut-

fordringene opp mot driften av avløpsanlegget,

hvordan de har planlagt, systematisert, analysert

og evaluert risiko for utslipp til ytre miljø. Vanndal

kommune har organisatoriske utfordringer, sårbar

resipient som er drikkevannskilde, ledningsnett med

blanding av felles- og separatsystem, hydraulisk

overbelastning i perioder, ujevn organisk belast-

ning på renseanlegget, utslipp fra nødoverløp på

pumpestasjoner og lukt. Vanndal deler inn avløps-

anlegget i tre deler, prosesser i transportsystemet,

prosesser i renseanlegget og interne prosesser.

Interne prosesser omhandler blant annet risiko for

utslipp av kjemikalier og fyringsolje.

Veiledningen er ingen fasit i hvordan man gjen-

nomfører en risikovurdering. Andre analysemetoder

enn ROS kan benyttes, spesielt for mer tekniske

anleggsdeler som pumpestasjoner. Risikovurderinger

skal oppdateres med jevne mellomrom for å sikre at

middels og høy risiko blir håndtert og at nye risiko-

områder blir gransket.

Veiledningen beskriver en arbeidsprosess for å

vurdere og håndtere risiko for utslipp til ytre miljø

fra avløpsanlegg, herunder risiko for utslipp fra

transportsystem og renseanlegg til vann, luft og

grunn. Den tar for seg hvordan man skal identifisere

hendelser og fastsette sannsynligheten for at de vil

inntreffe og iverksette tiltak for å kunne hindre eller

redusere konsekvensen av utslipp. Den omfatter

både akutte, uønskede og planlagte hendelser.

Klimaendringenes betydning for vurderingene er

også tatt med.

Veiledningen gir en innføring i arbeidsmetodikk,

analysemetoder, forslag til hendelser, sannsynlighets-

og konsekvensklasser, sårbarhet for ulike anleggsde-

ler, evaluering og forslag til risikoreduserende tiltak.

Arbeidsprosess, begrepsbruk og metodikk er hentet

fra Norsk Standard ”Krav til risikovurderinger” (NS

5814:2008). Selve risikoanalysen er basert på risiko-

og sårbarhetsanalyser (ROS) som metode. Veilednin-

gen bruker eksempler fra en oppdiktet kommune,

Vanndal kommune.

Før man starter med arbeidet må man ha fastsatt

risikoakseptkriterier, som kan være høy, middels og

lav risiko. Risikoakseptkriteriene for miljø vil i ho-

vedsak være basert på lov- og forskriftskrav, utslipp-

stillatelser, resipientundersøkelser, politiske miljømål

og brukerinteresser.

Risikovurderingen er delt inn i tre faser: planleg-

ging, risikoanalyse og risikoevaluering med tiltaks-

planer. Etterarbeidet vil være å håndtere risikoen ved

å gjennomføre konkrete tiltak eller å ha beredskap.

I planleggingsfasen blir man enig om omfanget

av vurderingen. Videre må man bestemme analy-

semetodikk (f.eks. ROS), samle inn og systematiserer

anleggs- og driftsdata og driftserfaringer, hendelser,

avvik og identifisere sårbare anleggsdeler, prosesser

og aktiviteter i avløpsanlegget. Veiledningen beskri-

ver en prosessorientert metodikk for risikovurdering

ved å gå igjennom hele avløpsanlegget, rensetrinn

og utslippspunkter for å kunne identifisere sårbare

punkter for ulike hendelser gjennom transport og

renseprosessen.