50 / 72
50
Landbruket bruker Elva som vanningsvann og bred-
dene er beiteområde for flere gårdsbruk. Kommunen
har sanert deler av avløpsnettet med spillvann og
overvann hver for seg, men store deler av sentrum i
By-bygda har fortsatt fellessystem. Ledningsnettet er
gammelt og fremmedvann lekker inn i deler av net-
tet når det er mye nedbør og høy grunnvannstand,
samt når det er vannlekkasjer. Fra den delen av led-
ningsnettet som er sanert, går overvannsledningen
rett ut i Veslebekken som er tilførselsbekk til Elva.
Veslebekken blir kalt Kloakkbekken på folkemun-
ne. Det er en pumpestasjon med nødoverløp for
dykkledning under Elva, samt en pumpeledning fra
bebyggelsen ved hytteområdet. Et septikmottak er
plassert på hovedledningen til renseanlegget. Næ-
ringsmiddelbedriften har kontinuerlig produksjon i
ukedagene, men er stengt i helgen. Anlegget vaskes
ned på fredager. Av annen industri i området er det
noen mindre bilverksteder.
9.1.3
Renseanleggene
Vanndal RA har et biologisk rensetrinn med aktiv
slam og et kjemisk rensetrinn med flotasjon. Anleg-
get er fra 1978, men har blitt utvidet og oppgradert
et par ganger. Anlegget består av rister og sand- og
fettfang, biotrinn, kjemisk trinn og slamavvanning.
Slammet komposteres i ranker på asfaltflate på ren-
seanleggets område. Anlegget har montert overløp
på hovedledningen både før og etter ristene.
Kommunen overtok Vesle RA fra hytteeierne da
byggefeltet ble etablert, og det var behov for kom-
munal tilkobling til et avløpssystem. Med tanke på
turisme, rekreasjon og arealutnyttelse er det mange
politikere som ønsker at dette anlegget skal avvikles.
Da må avløpsvannet i så fall pumpes til Vanndal RA.
9.1.4
Rammebetingelser
Utslippstillatelsen til Vanndal RA er fra 2003. Rense-
anlegget har bidrag fra en stor næringsmiddelbedrift
som gir vesentlig biologisk belastning og har utslipp
til en sårbar resipient med store brukerinteresser.
Vanndal RA fikk derfor krav om rensing av organisk
stoff ved siden av fosforfjerningen. Kravet skal
beregnes som årsmiddel og er i dag:
››
90 % totalfosfor
››
90 % BOF
7
››
90 % SS
Fylkesmannen vil i løpet av året vedta en ny
utslippstillatelse som gir krav om sekundærrensing.
Vanndal kommune har fått varsel om at den nye
utslippstillatelsen vil være i tråd med dagens for-
skriftskrav og vil gjelde utslipp fra hele tettbebyg-
gelsen, inkludert Vesle RA. Hvordan dette vil slå ut
er usikkert, ettersom de nye kravene gjelder for den
enkelte prøveomgangen for organisk stoff:
70 % og 75 % fjerning av henholdsvis BOF
5
og
KOF
CR
eller maksimal konsentrasjon 25 mg O
2
/l og
125 mg O
2
/l for henholdsvis BOF
5
og KOF
CR
Fosforfjerning på minst 90 % P basert på årsmiddel
9.2 Forarbeid
Beslutning om å gjennomføre risikovurdering ble tatt
av teknisk sjef i Vanndal kommune. En med erfaring
fra risikovurderinger og bruk av ROS-analyser på
det interkommunale drikkevannsanlegget ble brukt
som medhjelper i prosessen. Før arbeidet tok til, ble
rammebetingelsene kartlagt og risikoakseptkriterier
bestemt med tre nivåer, høy (rød), middels (gul) og
lav (lav). Dersom man avdekket middels eller høyt
risikonivå skulle tiltak vurderes eller iverksettes.
RØD:
Risikoreduserende tiltak skal iversettet
GUL:
Risikoreduserende tiltak skal vurderes
GRØNN:
Risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig
9.3 Planleggingsfase
Omfanget av miljørisikovurderingen ble bestemt
og risikoakseptkriteriene ble satt ved å bruke
risikoprodukt fra fire sannsynlighetsklasser og fire
konsekvensklasser. Risikoanalysen skulle baseres på
metodikken risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og
konsekvensklassene var hovedsakelig basert på sår-
barheten til resipienten Elva. Siden risikoproduktene
3 og 4 overlappet hverandre, bestemte de at høyest
konsekvens skulle avgjøre fargekoden. Risikoproduk-
tene 8 og 9 skulle vurderes i hvert enkelt tilfelle om
skulle være gul eller rød. Det ble utarbeidet egne
konsekvensklasser for luktutslipp og brukskvalitet til
Elva som drikkevannskilde og bading. Det samme
ble gjort for brudd på utslippstillatelsen. For å dekke
badevannskvalitet ble «antall timer/døgn» med