63 |
UTDANNING
nr. 15/23. september 2011
Arbeidsgiver skal legge
til rette slik at arbeids-
takere kan fungere i arbeidslivet, både når det
gjelder fysisk og psykisk arbeidsmiljø.
Alle virksomheter skal ha et system for helse-,
miljø og sikkerhetsarbeid. Systemet skal gi en
beskrivelse av rutiner og tiltak som kan fore-
bygge utstøting og hindre arbeidsrelatert sykdom.
Arbeidstakere med ulike helseforutsetninger skal
med tilrettelegging kunne være i arbeid.
Arbeidsgivers plikter
Oppfølgingsplan innen 4 uker
Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplan til syk-
melder så snart den er utarbeidet og senest etter fire
uker, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 4-6, tredje ledd.
Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker kommer raskt i gang, og at tiltak
og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes
grundig. Hvor omfattende planen og tiltakene skal
være, vil være avhengig av hvor omfattende funk-
sjonssvikten er og varigheten av den.
Dialogmøte innen 7 uker
Dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
skal avvikles innen 7 ukers sykmelding, med min-
dre det er åpenbart unødvendig, jf. arbeidsmiljølo-
ven paragraf 4-6, erde ledd. Dersom arbeidsgiver
og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker
det, skal sykmelder innkalles til dialogmøtet. Nav,
bedriftshelsetjenesten og andre relevante aktører
kan innkalles dersom arbeidsgiver eller arbeids-
taker ønsker det.
Innsending til Nav innen 9 uker
Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplan og rap-
porteringsskjema fra avholdt dialogmøte til Nav
senest innen ni uker etter at arbeidstaker blir syk-
meldt, jf. Folketrygdloven paragraf 25–2, tredje
ledd. En arbeidsgiver som ikke overholder plik-
tene, kan ilegges gebyr, tvangsmulkt eller begge
deler.
Deltakelse på dialogmøte innen 26 uker
Nav skal innkalle til dette møtet, jf. folketrygdloven
paragraf 8–7 a. Her skal det foretas vurderinger av
hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplas-
sen og hvilke alternativer som kan være aktuelle
for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering.
Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller Nav
kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mel-
lom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver.
Etter et sykefravær er det viktig å forhindre at
arbeidstaker blir syk eller skadet igjen.
Arbeidstakers plikter
Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet
med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingspla-
nen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke,
vil arbeidsgiver bli regnet som fritatt fra sin plikt
til å utarbeide en oppfølgingsplan, fordi utarbei-
delsen av slike planer forutsetter en dialog mellom
partene.
Arbeidstaker plikter bare å gi opplysninger om
sin arbeidsfunksjon. Arbeidstaker har ingen plikt
til å gi arbeidsgiver medisinske eller andre private
opplysninger.
Dom fra Agder lagmannsrett
Det foreligger omfattende rettspraksis knyttet til
arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved sykdom.
Som eksempel kan vises til dom fra Agder lag-
mannsrett avsagt den 28. juni 2013.
Saken gjaldt en assistent i en barnehage som
mottok oppsigelse etter å ha vært sykmeldt i hal-
vannet år, med en sykmeldingsgrad som varierte
fra 100 – 40 prosent.
Lagmannsretten kom til at oppsigelsen ikke var
saklig begrunnet, og kjente oppsigelse ugyldig.
Arbeidsgiver hadde ikke oppfylt tilretteleggings-
plikten etter arbeidsmiljøloven paragraf 4-6, første
ledd, før man gikk til oppsigelse:
– Arbeidsevnen til arbeidstaker var ikke til-
strekkelig utprøvd.
Det var ikke tatt hensyn til at Nav like før opp-
sigelsen hadde fattet vedtak om arbeidsutprøving
på egen arbeidsplass.
– Arbeidstaker hadde ikke fått tilbud om del-
tidsstilling som alternativ til oppsigelse.
Dommen viser at arbeidsgiver har en omfat-
tende tilretteleggingsplikt ved sykdom, også etter
utløpet av sykmeldingsperioden.
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt
Lov
og
rett
Endre Lien
|
Advokatfullmektig
i Advokatfirma Raugland AS
«Arbeidstaker har ingen plikt til
å gi arbeidsgiver medisinske eller
andre private opplysninger.»
FOTO
OLAVHEGGØ/FOTOVISJONAS
63 |
UTDANNING
nr. 14/5. september 2014
Juss
Oppfølging av sykmeldte:
Arbeidsgiver skal sørge for kontinuerlig oppfølging av sykmeldte ved hjelp av ulike tiltak.
Det skal ved lengre tids sykmelding utarbeides oppfølgingsplaner, og det kan være nødvendig å
legge til rette arbeidsforholdene.
