57 |
UTDANNING
nr. 14/5. september 2014
hemme læring. Meistringsforventning både
påverkar og blir påverka av fullføring av lekser.
Fullføring av lekser fører til betre skuleresultat,
men på same tid kan lekser verka hemmande på
læring for elevar med lav sosioøkonomisk status.
I matematikkfaget møter vi på utfordringar når
det gjeld å byggja opp om ei positiv meistrings-
forventning hos elevar. Døme på dette kan vera
ulike behov for progresjon og automatiserings-
trening. Dersom dette ikkje vert teke tilstrekke-
leg omsyn til i undervisninga, kan det bidra til å
redusera elevens meistringsforventning. Den mest
vanlege måten å gi lekser på i matematikk er pro-
blematisk i høve til meistringsforventning på fleire
måtar. Fast progresjon, få reelle val for elevar når
det gjeld lekser, manglande oppfølging av leksene
og for vanskelege oppgåver kan alle bidra til nega-
tive meistringserfaringar. Potensialet for å fremja
læring er absolutt til stades. Ein bør derfor ikkje
unngå å gi lekser, men det er viktig at vi er bevis-
ste i val, gjennomføring, oppfølging og tilpassing
av lekser til elevane våre. Lekser kan utformast på
ein slik måte at dei fremjar meistringsforventning
i matematikk, men kanskje er det behov for litt
nytenking i kva lekser består av?
Litteratur:
Bandura, A.
(1997): Self-efficacy: The Exercise of Control. New York:
Freeman.
Bembenutty, H.
(2011a): The Last Word: An InterviewWith Harris Cooper –
Research, Policies, Tips and Current Perspectives on Homework. Journal of
Advanced Academics 22(2), 340–350.
Bembenutty, H
. (2011b): Meaningful and Maladaptive Homework Practices:
The Role of Self-Efficacy and Self-Regulation. Journal of Advanced Acade-
mics 22(3), 448–473.
Bergem, O. K. & Grønmo, L. S.
(2009): Undervisning i matematikk. I Grønmo,
L. S., &
Onstad, T. (Red)
: Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk
og naturfag i Timss 2007 (s 113-138). Oslo: Unipub
Holm, M.
(2012): Opplæring i matematikk. Oslo: Cappelen Damm Akademiske
forlag.
Kitsantas, A., Cheema, J. &Ware, H. W.
(2011): Mathematics Achievement:
The Role of Homework and Self-Efficacy Beliefs. Journal of Advanced Acade-
mics 22(2), 310–339.
Marzano, R., J. & Pickering, D., J.
(2007): The Case For and Against Homework.
Educational Leadership (64) 6, 74–79. Henta 3.4..2013 frå
-
search.com/documents/GSASR_HomeworkArticle.pdf
Ramdass, D. & Zimmerland, B. J.
(2011): Developing Self-regulatory Skills:
The Important Role of Homework. Journal of Advanced Academics 22(2),
194–218.
Rønning, M.
(2010): Homework and Pupil Achievement in Norway. Evidence
fromTimss.
SSB-rapport 1/2010
. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Henta
3.4..2013 frå
pdf
Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S
. (2013): Skolen som læringsarena – selvoppfat-
ning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget.
Udir
(2014): Analyse av karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14. Henta
frå
og statistikk/Grunnskolen
Kronikk
Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland,
.
Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant – og språket godt og forståeleg – for ei
brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking, må vere popularisert. Det betyr blant anna at forskings-
resultatet er det sentrale i teksten og at det som handlar ommetode, har ein mykje mindre plass. Lengda
kan vere mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere
inkluderte i talet teikn. Eventuelle illustrasjonar må ikkje sendast limt inn i wordfila, men separat som
jpg- eller pdf-fil.
«I tillegg er det viktig at læraren kommuniserer
tydeleg kva som er målet med leksene og kva
eleven skal gjera for å fullføra desse.»
55 56 02 02
