Da Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001,
var dette det sen-
trale slagordet. Og selv om vi har vist og visst at slagordet har
hatt et reelt innhold hver eneste dag siden fusjonen i mange
store og små saker, er det først gjennom årets tariffkonflikt at vi
har vist den enorme kraften fram for alle. Streiken og den påføl-
gende enigheten om en ny anbefalt avtale representerer et ven-
depunkt i møte med det presset som har vært retta mot lærerne
og lærerprofesjonen gjennom lang tid. Lærerne har vært pressa
av politikere og byråkrater som tror at skolens kvalitet og resul-
tater kan forbedres gjennom styring med tvang. Disse kreftene
har vist at de ikke har forstått eller respekterer de grunnleg-
gende verdiene og rammebetingelsene som er nødvendige for
å gjøre en god jobb som lærer. Lærerne er avhengig av tillit fra
sine oppdragsgivere. Og lærerne trenger et profesjonelt rom for å
kunne gjøre sine profesjonelle valg og prioriteringer når de skal
håndtere et svært bredt og omfattende samfunnsoppdrag og en
stadig skiftende og uforutsigbar arbeidshverdag.
Fordi KS gikk så høyt på banen
i sine opprinnelige krav sist
høst og i realiteten krevde at lærerorganisasjonene skulle fratas
forhandlingsretten når det gjelder arbeidstidsbestemmelser, ble
konflikten til en prinsippkamp. KS’ krav la i realiteten grunnla-
get for et læreropprør, som virkelig ble synliggjort for alle da 73
prosent stemte nei til den skissen som ble sendt til uravstem-
ning. Dette nei-svaret har vært avgjørende viktig for å kunne
mobilisere og drive en stor og eksemplarisk streik.
Å drive en stor streik
setter hele organisasjonens kapasitet på
prøve. Utdanningsforbundets organisasjonsledd har taklet opp-
gaven med glans. Takk til alle som har en stor eller liten finger
med i arbeidet. Takk for det store engasjementet, for synlighe-
ten, for alle de gode innleggene og for all tiden dere har brukt
i samtaler med politikere, presse, foreldre, elever og folk flest.
Vi har vist for oss selv og for alle andre at sammen er vi sterke,
veldig sterke.
Uten denne formidable innsatsen
ville vi ikke ha vunnet bred
oppslutning fra elevene, fra foreldrene, fra pressen og fra opi-
nionen. Våre argumenter har fått stor gjennomslagskraft, etter
hvert også blant mange lokalpolitikere. Summen av dette pres-
set førte til at KS til slutt kastet kortene på det avgjørende punk-
tet: Ingen steder kan lærerne presses til større tilstedeværelse
enn etter dagens avtale hvis man ikke kommer til enighet lokalt,
enten på skolen, eller på kommunenivået.
Dette må bli
et vendepunkt. Det blir så godt som umulig å
komme tilbake med krav om samarbeid gjennom tvang. Det
tror vi vil tjene samarbeidet lokalt. Lærere skjønner at samar-
beid er nødvendig for å bedre kvaliteten på opplæringstilbudet.
Lærere skjønner også at når de skal samarbeide, må de være
sammen. Det er en viktig lederoppgave å motivere for og legge
til rette for samarbeid. Men lederen vil lykkes dårlig i sitt arbeid
dersom han eller hun prøver å ty til tvang.
For å motivere
til samarbeid er det viktig at lærerne får stor
innflytelse på hva det skal samarbeides om. Mange lærere har
meldt tilbake at fellestiden på skolen mange steder brukes til
oppgaver som lærerne ikke oppfatter som de viktigste for arbei-
det med elevene. Nå skal dette snus. Nå er faktisk oppdraget
å skape lokale prosesser der hensikten så å si er å rydde på
lærerens bord, slik at arbeidstiden brukes til det som faktisk
betyr noe for undervisningen.
Nå har man
et helt skoleår på seg til å diskutere hvordan man
vil gjennomføre vendepunktet og ta i bruk den nye avtalen på
en måte som hele profesjonsfellesskapet kan stille seg bak.
Veien videre må jobbes fram gjennom gode prosesser hvor alle
deltar. Da vil resultatet preges av lærernes kunnskaper og erfa-
ringer. Det vil gi en bedre skole. Det fortjener norske elever.
«Dette må
bli et vende-
punkt.»
Sterkere sammen
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal
|
2
.
nestleder
FOTO
MARIANNERUUD
64 |
UTDANNING
nr. 14/5. september 2014
