59 / 76
Kapittel
er en årlig internasjonal festival for
litteratur og ytringsfrihet i Stavanger.
Kapittel arrangeres alltid i septem-
ber, og det skjedde første gang i 1995.
Arrangør er Stavanger kulturhus
Sølvberget.
Kapittel legger vekt på ytringsfri-
het i litteratur og film. Kapittel
Film
vektlegger dokumentarfilm. Barn og
unge har et eget program under vig-
netten
Bokmerke
.
Årets femfestivaldager, bestående
av 148 arrangementer, tiltrakk seg
11 107 besøkende.
Marianne Undheim holder flere kurs i året
i bruk av digitale verktøy i barnehager. Under
litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger, fortalte
hun tilhørerne hvordan nettbrettet kan brukes i
daglig lesevirksomhet på egen arbeidsplass.
– Vi skal ta i bruk iPad-er i barnehagen. Det
har vært nyttig å få lære om gode apper vi kan
ha nytte av, sier Lene Haugen, pedagogisk leder
ved Solvang barnehage i Stavanger.
kan de bedre følgemed på historien, sier
Undheim.
En gratis kilde til bøker somkan vises
fram på storskjerm, finnes hos Nasjo-
nalbiblioteket. Der arbeides det med å
skanne inn alle bøker utgitt til og med
år 2000. Disse bøkene kan ikke lastes
ned, men vises «live» på skjermen. Et
eksempel på en bok som er fritt tilgjen-
gelig hosNasjonalbiblioteket er
Den lille
larven Aldrimett
av Eric Carle.
– Det er lovlig å skanne inn bøker
barnehagen har kjøpt inn for framvis-
ning på storskjerm. Det er imidlertid
ikke lov å skanne inn lånte bøker. Det er
heller ikke lov å låne ut det barnehagen
har skannet inn, understrekerUndheim.
ULIKEAPPER
I foredraget demonstrerte Undheim
flere av forlagenes bok-apper for kjøp og
nedlasting av bøker. De var svært ulike.
Noen var enkle, somei papirbok overført
til skjerm. Andre hadde såmange effek-
ter at de nærmet seg dataspillet i form.
Flere av effektene var morsomme,
og svært populære blant barna. For
eksempel er det mulig å få geitene i «De
tre bukkene bruse» til å prompe hvis du
berører figuren på skjermen. Problemet
er at effektene kan ta bort oppmerksom-
heten bort fra selve lesingen. Det kan bli
vel mye promp.
Andre effekter er mer matnyttige.
Flere billedbøker legger opp til at barna
skal finne gjenstander og personer på
bildene. Det åpner for samtale om
begrepsbruk, og utviding av ordforrådet.
BESTMEDLOKAL FORANKRING
Et negativt trekk Undheim trakk fram
angående spill og e-bøker, er at utvik-
leren eller dataprogrammereren har
tenkt ut én ting, mens barna somspiller
eller leser, tenker på noe helt annet. Hvis
barna for eksempel oppfordres til å peke
ut ei brødskive på boksida, og så peker ut
«feil» brødskive, får de negativ tilbake-
melding fra e-boka. Barna har ikke gjort
noe galt, men de får likevel ikke rett.
Dette skjer ikke i en analog opplesing
av ei papirbok, fordi den voksne kan gi
barnet rett uten å være en rigid fasit.
Undheimmener også at bruk av nor-
mert østlandsk i lydfilene som følger
e-bøkene, ikke alltid passer like godt,
ikkeminst når det legges opp til at barna
skal øve på rimspill.
– Ord som rimer på østlandsk, rimer
ikke like bra på jærsk. Et eksempel er
ordene eske og veske. Det er helt umulig
å bruke hos oss, for på Jæren heter de
tilsvarende ordene
yskja
og
taska
. De
rimer ikke i det hele tatt, slår hun fast.
Det er også bedre å bruke lokal dialekt
i opplesingen av boka. Det kan derfor
ofte være en fordel å slå av lyden og lese
opp teksten i e-boka selv.
LAGERFILM
Nettbrett kan brukes til langt mer enn
opplesing. En iPad er noe langt mer
avansert enn ei papirbok på strøm.
Kleppe friluftsbarnehage bruker
iPad-en til å lage både bøker og ani-
masjonsfilm. Barna er med under hele
prosessen. Skal dette fungere, er det en
forutsetning at barna er vant med å bli
lest for, fordi opplesningene gir demfor-
ståelse av hvordan en god historie skal
bygges opp fra start til slutt.
Nettbrettet har både mikrofon og
kamera og kan ta opp lyd, stillbilder og
første steg nr
4
|
2014
|
59