14 / 36
14
av slik kunnskap må arbeidsgiveren treffe nødvendige vernetiltak for å unngå
helseskade, anskaffe verneutstyr og instruere og motivere arbeidstakere til å
bruke dette. Hvor det er mulig, skal kjemikalier og biologisk materiale som
kan innebære helsefare erstattes med mindre helsefarlige stoffer. Kontroll med
arbeidsmiljø og arbeidstakeres helse må utføres i nødvendig omfang.
I arbeidsmiljøloven er bruk av kjemikalier og biologisk materiale i den enkelte
virksomhet spesielt behandlet i § 4–5. Med hjemmel i arbeidsmiljøloven, lov om
produktkontroll og brann- og eksplosjonsvernloven har Miljøverndepartementet,
Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet laget forskrifter om
registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier og om klas-
sifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger. Arbeidsdeparte-
mentet har fastsatt bestemmelser om bl.a. asbest, arbeid med biologiske faktorer,
stoffkartotek og om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen i
arbeidsplassforskriften, forskrift om utførelse av arbeid og forskrift om tiltaks- og
grenseverdier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har forskrifter
om merking av brannfarlige og eksplosive varer.
C. Tilrettelegging av arbeidet
1. Generelt
Arbeidet skal tilrettelegges ut fra den enkelte arbeidstakers spesielle forutsetninger,
jf. arbeidsmiljøloven § 4–2 (2) b). Bestemmelser om tilrettelegging av arbeidet fin-
nes i kapittel 4, samt i § 3–2. Hovedpunktene i plikten til å tilrettelegge arbeidet,
kan kort oppsummeres slik:
Alt som er av betydning for arbeidssituasjonen for den enkelte arbeidstaker
skal tilrettelegges slik at:
•
det ikke oppstår fare for ulykker eller skader
f.eks. ved at arbeidstakeren
ikke makter å være tilstrekkelig oppmerksom eller ikke har fått den nød-
vendige opplæring og trening i å håndtere situasjoner som kan medføre
ulykkesrisiko.
•
arbeidstakeren ikke utsettes for uheldige fysiske, eller psykiske belastninger
f.eks.
ved at arbeidet er ensformig, mangler læringsmuligheter eller ikke gir kontakt
med andre arbeidstakere.
•
arbeidstakeren gis en mulighet til å utvikle seg
gjennom det arbeidet som utfø-
res for derved å få en øket interesse for og evne til å delta i beslutningsproses-
sene omkring sin egen arbeidssituasjon.