Utdanning nr. 16 - 2015

9 / 60

9 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015
Personvern
SWIS
The School-Wide Infor-
mation System (Swis)
ble utviklet ved Univer-
sity of Oregon i 1993 i
samarbeid med skole-
ledere for å innhente og
fremstille informasjon
om negative hendelser
i skolemiljøet på en mer
systematisk og over-
siktlig måte.
Swis er prøvd ut og
tilpasset norsk skole
fra 2003 i et samarbeid
mellom Universitetet
i Oregon i USA og
Atferdssenteret ved
Universitetet i Oslo. Datatilsynet kritiserer
registrering av dårlig oppførsel
Datatilsynet mener informasjonssystemet Swis går for langt i å registrere negativ
atferd hos elever, men har ikke fått støtte hos Kunnskapsdepartementet.
TEKST KirstenRopeid |
Swis er et informasjonssystem for negativ atferd
hos skoleelever. Det er laget i USA, og den norske
databasen drives av Atferdssenteret. Systemet bru-
kes, ifølge dem, ved om lag hundre norske skoler.
Juridisk seniorrådgiver Eirin Oda Lauvset i Data-
tilsynet forteller til Utdanning at tilsynet fikk klager
fra foreldre på registreringen. Det førte til gran-
sking, og til at tilsynet tok problematiske forhold
opp med Kunnskapsdepartementet.
Avviker fra ordensreglementet
– Vi synes det er problematisk at det ikke er sam-
svar mellom det som skal registreres i Swis og
skolens ordensreglement. Det kan bety at barn og
foreldre ikke kjenner til hva som registreres i Swis.
Skal systemet brukes, må det i det minste opplyses
om hvordan systemet og ordensreglementet kan
avvike og hva som blir registrert i Swis, sier hun.
Lauvset viser til at systemet i stor grad er henta
fra et lignende system laga i USA.
– Det er elementer her som vi meiner passer
dårlig i norsk skole. Vi vil jo tro at små forseelser,
som å glemme ei bok, ikke blir ei stor sak i den
norske skolen med mindre det blir et gjentagende
problem. Men i Swis skal alle slike bagateller regi-
streres. De blir ikke sletta før barnet slutter på sko-
len. Vi synes det er problematisk at slike småting
samles opp over lang tid og kan settes sammen til
et negativt bilde av barnet, sier hun.
Bedre sikring
Datatilsynet fikk imidlertid ikke gjennomslag for
dette i Kunnskapsdepartementet. Tilsynet fikk imid-
lertid støtte i at informasjonen måtte sikres bedre.
– Brukernavn og passord er ikke lenger nok for
å få tilgang til disse opplysningene, sier Eirin Oda
Lauvset.
Like fullt sendte tilsynet 13. august i år varsel om
tvangsmulkt til Drammen kommune, fordi Arons-
løkka skole ennå ikke hadde retta opp mangler
med bedre sikring av informasjonen. Kommunen
hadde fått pålegg om dette ett år tidligere, 7. august
2014. Fra skolen får Utdanning opplyst at dette nå
er i orden.
«Mykje kunne vore gjort annleis viss vi ikkje hadde vore så forbanna danna i Høgre.»
Bengt Solheim-Olsen, avtroppande ordførar i Flora kommune til Firdaposten om valresultatet
Atferdssenteret har justert systemet
Som følge av kritikken har Atferdsenteret gjort
påloggingen sikrere og skal sørge for at alle registre-
ringene slettes når eleven slutter på skolen, opplyser
spesialrådgiver Frode Heiestad til Utdanning.
– Datatilsynet reagerer også på at registreringen i skje-
maet ikke er samkjørt med skolens ordensreglement. Hva
synes du om den kritikken?
– Vi kan ikke ta stilling til skolenes ordensregle-
ment. Det må være opp til skolene. Jeg oppfatter at
Datatilsynet ønsker det skal være samsvar mellom
ordensreglement og det som registreres i Swis, og
det støtter vi.
– Det norske skjemaet bygger på et skjema utarbeida
i USA. Er det uproblematisk å overføre et amerikansk
skjema for atferd til Norge?
– Det er ikke snakk om en direkte oversettelse.
Skjemaet er tilpassa norske forhold. Det viktige
med Swis-skjemaet er ikke å registrere negativ
atferd hos enkelteleven. Oppmerksomheten bør
være på de voksnes praksis, understreker Heiestad.
> Se oversikten over kommunene som bruker Swis
på
Datatilsynet mener at
datasystemet Swis går for
langt når det registreres
negativ atferd.
ILLUSTRASJON UTDANNING