Utdanning nr. 16 - 2015

15 / 60

15 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015
og helse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)
står for. Tallene herfra viser at lærere har doblet
risiko for hodepine, sammenlignet med resten av
yrkesbefolkningen. Vondt i magen og psykiske
plager er de neste punktene på lista over læreres
helseplager. Også her viser det seg at emosjonelle
krav, rollekonflikter, stående arbeid, vold og trus-
ler og inneklima er de største risikofaktorene for
grunnskolelærere.
Forsker Synne Bendal mener at selve arbeids-
tidsavtalen til lærerne må ta noe av skylda for
tidspresset.
– Det er viktig å huske at noen at utfordringene
lærere har, er en konsekvens av arbeidstidsavta-
len. De fleste yrker med 43,5 timer fast per uke vil
slite med mye av de samme symptomene på over-
belastning. Noen tok faktisk til orde for å utvide
skoleåret og få en mer levelig skoleuke i stedet. De
var definitivt mindretallet, men stemmene finnes,
sier Bendal.
Kjenner presset
Arbeidstilsynet har i flere tilsyn funnet at ansatte
i skoleverket har en stressende hverdag. Mange
har kroppslige og mentale plager. For en del har
det ført til tidlig utstøtning fra arbeidslivet. I den
nasjonale tilsynskampanjen «Med skolen som
arbeidsplass» i 2009 ble det gitt 2437 pålegg om
å forbedre arbeidet med helse, miljø og sikkerhet
(HMS) ved skolene.
Verken Astrid Bolstad eller Ellen Simonsen er
plaget av hodepine eller nakke- og skuldersmer-
ter, men de kjenner det mentale presset daglig.
– Du går fra engelsk til kunst og håndverk til
norsk. Du må være konsentrert hele tida, sier
Ellen.
Forsker Synne Bendal kaller det lærerne beskri-
ver, den mentale belastningen i læreryrket. Det
er den lærerne opplever som den største. Mentale
belastninger kommer som følge av krav til presta-
sjon i arbeidet; arbeidspress, krevende oppgaver,
krav til dokumentasjon og det å skulle prestere i
klasserom.
Astrid Bolstad kjenner forskerens funn i hver-
dagen.
– Det stilles veldig store krav til lærere. Krav
som ikke alltid er i samsvar med vår kapasitet.
Skal du gjøre alt grundig, går det ikke, sier hun.
Både hun og Ellen Simonsen mener skiftene er
noe av det mest slitsomme, men også mest spen-
nende i jobben.
– Vi må være omstillingsdyktige for å takle alle
Doktorgradsavhandling
om belastningene i læreryrket
Tema er psykososiale belastninger, anspenthet
og smerter hos lærere.
Ti skoler i to kommuner deltok.
300 ansatte i skolene fikk spørreskjema.
Dessuten ble noen dybdeintervjuet.
Lærernes rangering av belastningene i yrket
1. Mentale belastninger som følge av krav til
prestasjon i arbeidet: arbeidspress, krevende
oppgaver, krav til dokumentasjon, å skulle pre-
stere i klasserommet.
2. Emosjonelle belastninger når det gjelder
elever: redd for ikke å strekke til, ha dårlig
samvittighet, ta elevens situasjon innover seg,
krevende elever.
3. Kroppslige/fysiske belastninger i arbeidet:
uheldige arbeidsstillinger, fysisk utforming av
arbeidsplass, høyt arbeidstempo, tunge løft.
4. Sosiale belastninger på arbeidsplassen og
med kolleger: forhold til kolleger og enhets-
leder, diskusjoner om arbeidsfordeling, dårlig
stemning i gruppa, vanskelig samarbeid.
Lærernes helseplager, store
43 prosent av lærerne har sterke eller veldig
sterke skulder- og nakkesmerter.
19 prosent har sterk eller veldig sterk hodepine.
11 prosent har søvnvansker.
8 prosent har depresjon.
2 prosent har angst.
Lærernes helseplager, moderate:
54 prosent har noe hodepine
41 prosent har noe søvnvansker
35 prosent har noe depresjon
16 prosent har noe angst
Arbeidsmiljøinstituttets statistikk
Tall større enn 1 tilsvarer en økt risiko sam-
menliknet med andre yrkesgrupper. 2 viser en
dobbel risiko.
Psykososiale faktorer grunnskolelærere
eksponeres for er:
Emosjonelle krav 2,18
Rollekonflikt 1,88
Vold eller trusler om vold 1,65
For mye å gjøre, arbeidstempo 1,26
Lav jobbkontroll 1,18
Arbeidsrelaterte helseplager er:
Hodepine 1,58
Psykiske plager 1,24
Sykenærvær 1,22
Mageplager 1,13
Kilde:
arbeidsmiljoindikatorer/
arbeidsmiljoprofiler/yrkesprofil/
>