16 |
UTDANNING
nr. 16/2. oktober 2015
skiftene. De kan skape stress, men er samtidig det som gjør
arbeidet vårt så interessant, sier Ellen Simonsen.
Synne Bendal har gjennom forskningen funnet ut at ikke alle
lærere får plager som følge av arbeidspresset.
– Arbeidsmengde, læringskrav og rollekonflikt øker den
mentale belastningen, mens kontroll over tempoet og sosial
støtte fra kolleger bidrar til å redusere denne, sier Bendal.
I tillegg opplever enkelte presset som noe positivt.
– Ikke alle lærere opplever det mentale og emosjonelle pres-
set som en belastning, men får energi av det høye tempoet, sier
Bendal.
– Som lærer må man kunne ha mange baller i lufta samtidig,
sier lærer Ellen Simonsen.
Emosjonelle plager
Lærere i undersøkelsen oppgir at etter den mentale belastnin-
gen, kommer den emosjonelle. Astrid Bolstad kjenner igjen
dette med samvittigheten: – Du må videre, selv om du gjerne
skulle vært igjen og fullført noe. Det er mange samvittighetsfulle
lærere som tar jobben sin veldig alvorlig, sier hun.
Tallene fra Stami viser at læreryrket er ett av yrkene hvor man
er mest utsatt for emosjonelle belastninger.
– Hovedinntrykket er at det er mye frustrasjon over arbeids-
presset blant lærerne. De vil gjerne være lærere og bruke tiden
sin på undervisning og ikke på skjemaer, kjøkkentjeneste, ryd-
ding og alt mulig annet, sier forsker Synne Bendal.
Forholdet til elevene, redselen for ikke å strekke til og dårlig
samvittighet er eksempler på emosjonelle belastninger.
– Man føler seg ofte utilstrekkelig. Det er alltid noe mer man
kunne ha gjort, og man husker alltid det man ikke rakk: den ene
eleven jeg skulle ha hørt på eller gitt oppmerksomhet. Relasjo-
nen til elevene lider når vi har det for travelt. Og den er jo så
viktig, sier Ellen Simonsen.
Astrid Bolstad er enig: – I en hektisk dag er det den nære
relasjonen til elevene det går ut over, sier hun.
Å jobbe tett med elevene er det de to liker aller best, men det
er også krevende.
– Den klemmen du står i når du skal undervise og samtidig
håndtere store atferdsvansker blant elevene, er vanskelig, sier
Ellen Simonsen.
Etter slike undervisningstimer kjenner de to lærerne at job-
ben ikke legges igjen på lærerrommet.
– Man tar både elevsaker og fag med seg hjem, sier Ellen.
Jobben kan følge lærerne inn i natta. 11 prosent av lærere i
undersøkelsen oppgir at de har store søvnvansker, mens 41 pro-
sent har moderate vansker med å sove på grunn av jobb.
– Jeg har ofte hørt kolleger komme ommorgenen og si at de
har sovet dårlig fordi de ble liggende og tenke på en elev eller
et opplegg, sier Ellen.
Syk på jobb
– Lærere opplever et stort nærværspress, sier forsker Synne
Bendal.
I undersøkelsen ble lærerne spurt om de har gått på jobb når
de var så syke at de burde vært hjemme. 85 prosent svarte ja.
Ellen Simonsen startet skoleåret med en bronkitt, men lot
ikke den holde henne borte fra jobb.
– Jeg holdt de to timene med kunst og håndverk selv om jeg
var syk. Det var mer stress å lage opplegget til en vikar enn å
gjøre det selv, sier Ellen og smiler.
Astrid Bolstad tror hun ville gjort det samme: – Alle har det
travelt på jobb. Er man borte, blir det mer arbeid for de andre. I
tillegg må man bruke så mye tid på å skrive opplegg til vikaren
at det kanskje er lettest å ta timen selv, sier Astrid.
Forskeren opplyser at dette er nøyaktig de årsakene lærerne
i undersøkelsen oppgir.
– Når lærere går syke på jobb, er det ofte fordi de ønsker ikke
at klassen skal få en uforberedt vikar som gir et dårligere tilbud.
Lærerne tenker også på kolleger sommå steppe inn, og dermed
får det enda travlere enn de allerede har det, sier Synne Bendal.
I tillegg opplyser lærerne i undersøkelsen at de ikke har tid
til å være syke. Når de kommer tilbake på jobb, må de ta igjen
det tapte og det vil de ikke få tid til.
– Lærerne går altså ikke syke på skolen fordi de synes det er så
morsomt å jobbe at de ikke orker å holde seg borte, sier Bendal.
Hun mener at sykefraværet er noe man bør diskutere.
Hovedsaken
LÆRERHELSE
– Det positive
med
læreryrket er ungene og
kollegene, sier Astrid
Bolstad. Hun og Ellen
Simonsen er kolleger
og lærere ved Austrått
skole i Sandnes.
Synne Bendal
FOTO
NTNU