Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  16 / 60 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 16 / 60 Next Page
Page Background

16 |

UTDANNING

nr. 16/2. oktober 2015

skiftene. De kan skape stress, men er samtidig det som gjør

arbeidet vårt så interessant, sier Ellen Simonsen.

Synne Bendal har gjennom forskningen funnet ut at ikke alle

lærere får plager som følge av arbeidspresset.

– Arbeidsmengde, læringskrav og rollekonflikt øker den

mentale belastningen, mens kontroll over tempoet og sosial

støtte fra kolleger bidrar til å redusere denne, sier Bendal.

I tillegg opplever enkelte presset som noe positivt.

– Ikke alle lærere opplever det mentale og emosjonelle pres-

set som en belastning, men får energi av det høye tempoet, sier

Bendal.

– Som lærer må man kunne ha mange baller i lufta samtidig,

sier lærer Ellen Simonsen.

Emosjonelle plager

Lærere i undersøkelsen oppgir at etter den mentale belastnin-

gen, kommer den emosjonelle. Astrid Bolstad kjenner igjen

dette med samvittigheten: – Du må videre, selv om du gjerne

skulle vært igjen og fullført noe. Det er mange samvittighetsfulle

lærere som tar jobben sin veldig alvorlig, sier hun.

Tallene fra Stami viser at læreryrket er ett av yrkene hvor man

er mest utsatt for emosjonelle belastninger.

– Hovedinntrykket er at det er mye frustrasjon over arbeids-

presset blant lærerne. De vil gjerne være lærere og bruke tiden

sin på undervisning og ikke på skjemaer, kjøkkentjeneste, ryd-

ding og alt mulig annet, sier forsker Synne Bendal.

Forholdet til elevene, redselen for ikke å strekke til og dårlig

samvittighet er eksempler på emosjonelle belastninger.

– Man føler seg ofte utilstrekkelig. Det er alltid noe mer man

kunne ha gjort, og man husker alltid det man ikke rakk: den ene

eleven jeg skulle ha hørt på eller gitt oppmerksomhet. Relasjo-

nen til elevene lider når vi har det for travelt. Og den er jo så

viktig, sier Ellen Simonsen.

Astrid Bolstad er enig: – I en hektisk dag er det den nære

relasjonen til elevene det går ut over, sier hun.

Å jobbe tett med elevene er det de to liker aller best, men det

er også krevende.

– Den klemmen du står i når du skal undervise og samtidig

håndtere store atferdsvansker blant elevene, er vanskelig, sier

Ellen Simonsen.

Etter slike undervisningstimer kjenner de to lærerne at job-

ben ikke legges igjen på lærerrommet.

– Man tar både elevsaker og fag med seg hjem, sier Ellen.

Jobben kan følge lærerne inn i natta. 11 prosent av lærere i

undersøkelsen oppgir at de har store søvnvansker, mens 41 pro-

sent har moderate vansker med å sove på grunn av jobb.

– Jeg har ofte hørt kolleger komme ommorgenen og si at de

har sovet dårlig fordi de ble liggende og tenke på en elev eller

et opplegg, sier Ellen.

Syk på jobb

– Lærere opplever et stort nærværspress, sier forsker Synne

Bendal.

I undersøkelsen ble lærerne spurt om de har gått på jobb når

de var så syke at de burde vært hjemme. 85 prosent svarte ja.

Ellen Simonsen startet skoleåret med en bronkitt, men lot

ikke den holde henne borte fra jobb.

– Jeg holdt de to timene med kunst og håndverk selv om jeg

var syk. Det var mer stress å lage opplegget til en vikar enn å

gjøre det selv, sier Ellen og smiler.

Astrid Bolstad tror hun ville gjort det samme: – Alle har det

travelt på jobb. Er man borte, blir det mer arbeid for de andre. I

tillegg må man bruke så mye tid på å skrive opplegg til vikaren

at det kanskje er lettest å ta timen selv, sier Astrid.

Forskeren opplyser at dette er nøyaktig de årsakene lærerne

i undersøkelsen oppgir.

– Når lærere går syke på jobb, er det ofte fordi de ønsker ikke

at klassen skal få en uforberedt vikar som gir et dårligere tilbud.

Lærerne tenker også på kolleger sommå steppe inn, og dermed

får det enda travlere enn de allerede har det, sier Synne Bendal.

I tillegg opplyser lærerne i undersøkelsen at de ikke har tid

til å være syke. Når de kommer tilbake på jobb, må de ta igjen

det tapte og det vil de ikke få tid til.

– Lærerne går altså ikke syke på skolen fordi de synes det er så

morsomt å jobbe at de ikke orker å holde seg borte, sier Bendal.

Hun mener at sykefraværet er noe man bør diskutere.

Hovedsaken

LÆRERHELSE

– Det positive

med

læreryrket er ungene og

kollegene, sier Astrid

Bolstad. Hun og Ellen

Simonsen er kolleger

og lærere ved Austrått

skole i Sandnes.

Synne Bendal

FOTO

NTNU